Å leve livet etter hjerneslag

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Årlig rammes ca.15000 mennesker av hjerneslag i Norge. Det er en alvorlig medisinsk tilstand som kan forårsake store konsekvenser for individets fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle helse. Risikoen øker med alder over 60 år. Det er den tredje vanligste dødsårsaken både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere var det stort fokus på behandling av fysiske konsekvenser etter hjerneslag. I dag er det økende fokus på helhetlig behandling av pasienter som blir rammet av slag, inkludert behandling av de psykiske, sosiale og eksistensielle aspekter for å øke pasientens motivasjon og mestringsevner for å bli mer selvstendig.

Hensikt: I denne bacheloroppgaven vil vi utforske pasienters opplevelser av å leve livet etter hjerneslag. Samtidig prøver vi å forstå hvordan sykepleiere kan bistå slagoverlevere å mestre hverdagen.

Metode: Systematisk litteraturstudie med fem kvalitative artikler, en reviewartikkel og en kvantitativ artikkel.

Resultat: Slagoverlevere opplever fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle konsekvenser som følge av slag. Disse aspekter er sammenvevd og gir svikt i mestringskompetanse.

Konklusjon: Svekket mestringskapasitet medfører utfordringer i møte med daglige gjøremål, sosiale og livsviktige arenaer. Det gir konsekvenser for sykepleie. Sykepleiere må bistå slagrammede med å styrke deres mestringsressurser for å kunne håndtere hverdagen.

Abstract

Background: Every year, approximately 15000 people are affected by stroke in Norway. It is a serious medical condition that can cause major consequences for an individual's physical, mental, social, and existential health. The risk increases with age over 60. It is the third most common cause of death both nationally and internationally. Previously, there was a strong focus on the treatment of physical consequences after a stroke. Today, there is an increasing focus on holistic treatment of patients affected by stroke, including treatment of the psychological, social and existential aspects to increase the patient's motivation and coping skills to become more independent.

Objective: In this bachelor's thesis, we will explore patients' experiences of living life after stroke. At the same time, we are trying to understand how nurses can assist stroke survivors to cope with everyday life.

Method: Systematic literature review with five qualitative articles, one review article and one quantitative article.

Results: Stroke survivors experience physical, psychological, social and existential consequences as a result of stroke. These aspects are intertwined and result in a failure in coping skills.

Conclusion: Weakened coping capacity leads to challenges with daily tasks, social and vital arenas. This has consequences for nursing. Nurses must assist stroke victims in strengthening their coping resources in order to cope with everyday life.