| dc.description.abstract | Denne studien har som formål å gi innsikt i ansattes opplevelse av work-life-balance i en hybrid arbeidshverdag. Dette er et dagsaktuelt tema ettersom flere organisasjoner har implementert fjernarbeid som et arbeidsverktøy, samtidig som ansatte i økende grad vektlegger balansen mellom arbeid og øvrig liv. Som et resultat står organisasjoner overfor utfordringer knyttet til å definere beste praksis innenfor hybridarbeid. For å sikre bærekraftig utvikling fremover er det derfor avgjørende å forstå effekter av fjernarbeid i relasjon til ansattes work-life-balance.
Som påpekt i en Fafo-rapport, benyttes fjernarbeid for å prioritere helse, omsorgsoppgaver og fritidsaktiviteter (Nergaard et al., 2018, s. 77). Dermed har enkeltes work-life-balance bedret seg (Vyas, 2022, s. 159). Imidlertid viser flere studier at hybridarbeid utfordrer ansattes work-life-balance ved å gjøre det vanskeligere å opprettholde tydelige grenser mellom arbeid og øvrig liv (Adisa et al., 2022, s. 1696; Wayne et al., 2017, s. 889). Ansattes work-life-balance i en hybrid arbeidshverdag er derfor uklar (Dupont et al., 2023, s. 376). Med det som utgangspunkt skal studien besvare problemstillingen: «Hvordan oppleves bankansattes work-life-balance i en hybrid arbeidshverdag?».
For å belyse problemstillingen ble data samlet inn gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer med fem bankansatte fra min egen organisasjon. Disse hadde alle erfaring med hybridarbeid, samtidig som de var mangfoldige med hensyn til alder, kjønn, avdeling og hyppighet i bruk av hjemmekontor. Studien har et hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk ståsted, og er derfor fokusert på informantenes personlige opplevelser og mine tolkninger av disse. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i en refleksiv tematisk analyse, hvor det ble identifiserte fem funn.
Det første funnet, «autonomi gir ansatte mulighet til å bestemme over eget liv», belyser hvordan selvstyring i arbeidshverdagen fremmer work-life-balance. Det andre funnet, «en hverdag preget av både tydelige og flytende grenser», presenterer informantenes strategier rundt grensetting, og betydningen av (u)tydelige skiller mellom arbeid og øvrig liv. Det tredje funnet, «hybridarbeid gir mer tid til å ivareta seg selv og de rundt», kaster lys over hvordan fjernarbeid gir overskudd og ekstra tilgjengelig tid, og hva denne tiden brukes til. Det fjerde funnet, «hjemmekontorordningen er ikke lagt til rette for individuelle behov», går nærmere inn på de ansattes individuelle behov og hvorfor en overordnet hjemmekontorordning ikke tilfredsstiller disse. Det siste funnet, «fleksibilitet er en verdsatt gode som må bli akseptert», utforsker betydningen av aksept og mistillit til fjernarbeid på arbeidsplassen.
Videre diskuteres de fem funnene i lys av tidligere forskning og teori, hvor tre sentrale elementer fremheves: I relasjon til grenseteori indikerer diskusjonen at det ikke er særlig utfordrende å skille mellom arbeid og øvrig liv i en hybrid arbeidshverdag. Når det gjelder teori om work-life-interaksjon, viser diskusjonen at en hybrid arbeidshverdag gir rom for et liv utenfor arbeidssfæren. I forbindelse med jobbkrav-ressursmodellen fremheves viktigheten av å akseptere og tilrettelegge for individuelle arbeidsstiler.
Nøkkelord: Work-life-balance, hybrid arbeidshverdag, fjernarbeid, fleksibilitet, autonomi, hjemmekontor. | |
| dc.description.abstract | This study aims to provide insight into employees' experience of work-life-balance in a hybrid work environment. This is particularly relevant as several organizations have implemented remote work as a work tool, while employees increasingly emphasize the balance between work and personal life. As a result, organizations face challenges in defining best practices for hybrid work. To ensure sustainable development moving forward, it is crucial to understand the effects of remote work on employees' work-life-balance.
As pointed in a Fafo-report, remote work is used to prioritize health, caregiving responsibilities, and leisure activities (Nergaard et al., 2018, p. 77). Consequently, some individuals' work-life-balance has improved (Vyas, 2022, p. 159). However, several studies indicate that teleworking challenges employees' work-life-balance by complicating the maintenance of clear boundaries between work and personal life (Adisa et al., 2022, p. 1696; Wayne et al., 2017, p. 889). Employees' work-life-balance in a hybrid work environment is therefore ambiguous (Dupont et al., 2023, p. 376). With this in mind, this study will address the research question: «How do bank employees experience work-life-balance in a hybrid work environment?».
To address the research question, data were gathered through individual, semi-structured interviews with five bank employees from my own organization. These individuals had all experience with hybrid work, while also being diverse in terms of age, gender, department, and frequency of teleworking. The study has a hermeneutic-phenomenological standpoint, focusing on the informants' personal experiences and my interpretations of them. The data underwent a reflexive thematic analysis, resulting in five findings.
The first finding, «autonomy gives employees the ability to control their own lives», highlights how self-management at work promotes work-life-balance. The second finding, «a daily life characterized by both clear and fluid boundaries», presents the informants' strategies for boundary-setting and the significance of (un)clear distinctions between work and personal life. The third finding, «hybrid work provides more time to take care of oneself and others», sheds light on how remote work yields surplus and extra time, and how this time is utilized. The fourth finding, «the work-from-home policy does not accommodate individual needs», examines the employees' individual needs and why a one-size-fits-all work-from-home policy falls short. The final finding, «flexibility is a valued asset that must be accepted», explores the experiences of both acceptance and skepticism surrounding remote work in the organization.
This five findings are further discussed in light of previous research and theory, highlighting three key elements: In relation to boundary theory, the discussion indicates that it is not particularly challenging to separate work and non-work domains in a hybrid work environment. Regarding the theory of work-life-interaction, the discussion shows that a hybrid work environment allows a life outside work. In connection with the job demands-resources model, the importance of accepting and accommodating individual work styles is emphasized.
Keywords: Work-life-balance, hybrid work environment, remote work, flexibility, autonomy, teleworking. | |
