«De ser jo bare utfordringen, de ser ikke historien bak» En kvalitativ studie om hvordan rådgivere i videregående skole opplever å være personlig i relasjoner med elever

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å avdekke ny kunnskap om hvordan rådgivere i videregående skole opplever å være personlig i relasjoner med elever i rådgivning, og hvordan det kan se ut i praksis.

Rådgivere spiller en sentral rolle i rådgivning av elever i videregående skole med en rolle som innebærer å støtte og hjelpe med å tilrettelegge for elevers trivsel og læring i skolen. Til tross for deres betydningsfulle posisjon mangler det klare retningslinjer på hvordan rådgivningsarbeid skal utføres i praksis (Buland et al., 2011). Dette har vist seg å føre til varierende praksis i skolen. Mangel på klarere retningslinjer og krav på formell kompetanse er en av årsakene til dette (Mordal et al., 2015). Rådgivere står fritt til å føre veiledning basert på elevers behov (Utdanningsdirektoratet, 2009). Et aspekt her er rådgivernes væremåter, som kan variere fra rådgiver til rådgiver. Denne studien fokuserer på det personlige som en væremåte og holdning, som en dimensjon ved rådgiveres bidrag i relasjoner ved utførelse av rådgivning.

En kvalitativ metode ble brukt for å finne svar på oppgavens problemstilling: «Hvordan opplever rådgivere i videregående skole å være personlig i relasjoner med elever, og hvordan kan det se ut i praksis?». Det blir benyttet en fenomenologisk tilnærming til forskning. Tre kvalitative intervju med rådgivere fra videregående skoler ble gjennomført for å samle inn data. Forskningsdataene ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Analysen resulterte i tre tematiske kategorier, med tilhørende underkategorier som tar for seg rådgivernes opplevelser av det personlige og hvordan det kan se ut i praksis. De tre kategoriene er: «Tolkning», «Forutsetninger» og «Rådgivningsdynamikk».

Et overordnet funn i studien var at rådgivernes opplevelser med å være personlig kan forstås å være en prosess. Den såkalte prosessen begynner med hvordan det personlige tolkes og vurderes, før det så kan bli synlig i praksis. Enkelte forutsetninger er her avgjørende for om rådgiverne velger å la det personlige komme frem i praksisarbeidet. Hvis de ikke er møtt, velger rådgiverne ofte å holde det personlige tilbake. Rådgiverne tolker det personlige aspektet til å være omfattende, en vurderingssak og verdifullt. Forutsetningene for det personlige handler om at en personlig væremåte eller delinger må være relevant for samtalen, samt opprettholde rådgiverens profesjonalitet i rollen. Rådgiverne viser til at det personlige har betydning for rådgivningdynamikken i relasjonen, og at det personlige kan komme frem i form av deres engasjement som nysgjerrighet eller motivasjon for å hjelpe elever. Samlet er dette faktorer som kan påvirke dynamikken.

Funnene i studien belyser kunnskap som er verdifull om rådgiveres væremåter og holdninger som yrkesutøvere. Studien bidrar med innsikt som kan bidra til å avklare og styrke implementering av en mer samlet tilnærming gjennom bruk av det personlige aspektet i rådgivning. I lys av tidligere forskning kan studien bidra til å fylle et gap, da det personlige aspektet tidligere ikke har blitt undersøkt som en del av rådgiveres kompetanse og praksis. Videre gir studien kunnskap om rådgiveres opplevelser med å bruke seg selv i rådgivning og hvordan deres egne erfaringer har betydning for møtet med rådsøkere. Samlet gir studien innsikt i hvordan det personlige kan integreres i rådgiveres praksis, i stedet for å bli sett bort fra.

The purpose of this master's thesis has been to uncover new knowledge about how counselors in upper secondary school’s experience being personal in relationships with students in counselling, and how it can look in practice. Counselors play a central role in advising students in upper secondary school. Counselors have a role which involves supporting and helping to facilitate students' well-being and learning in school. Despite counselors' important position, there is a lack of clear guidelines on how counseling work should be carried out in practice (Buland et al., 2011). This has been shown to lead to varying practices in schools. Lack of guidelines and requirements for formal competence is one of the reasons for this (Mordal et al., 2015). Counselors are free to provide guidance, based on students' needs (Utdanningsdirektoratet, 2009). One aspect here is the counselors' manners, which can vary from counselor to counselor. This study focuses on the personal as a way of being and attitude, as a dimension of counsellors' contribution in relationships when carrying out counselling. A qualitative method was used to find an answer to the thesis' problem: "How do counselors in upper secondary schools experience being personal in relationships with students, and what might that look like in practice?". A phenomenological approach to research is used. Three qualitative interviews with counselors from upper secondary schools were conducted to collect data. The research data was analyzed using thematic analysis. The analysis resulted in three thematic categories, with corresponding sub-categories that deal with the counsellors' experiences of the personal and how it might look in their practice. The three categories are: "Interpretation", "Prerequisites" and "Counseling dynamics". An overall finding in the study was that the counsellors' experiences of being personal can be understood to be a process. The so-called process begins with how the personal is interpreted and assessed, before it can then become visible in practice. Certain prerequisites are decisive here for whether the counselors choose to let the personal come to the fore in their practical work. If they have not met, the counselors often choose to keep the personal back. The counsleors interpret the personal aspect to be comprehensive, a matter of judgment and valuable. The prerequisites for the personal are that a personal demeanor or sharing must be relevant to the conversation, as well as maintaining the counselors professionalism in the role. The counselors point out that the personal is important for the counseling dynamic in the relationship, and that the personal aspect can come out in the form of their engagement, such as curiosity or motivation to help students. Collectively, these are factors that can affect the dynamics of counseling. The findings in the study shed light on knowledge that is valuable about counselors manners and attitudes as professionals. The study contributes with insight that can help to clarify and strengthen the implementation of a more integrated approach through the use of the personal aspect in counselling. Considering previous research, the study can be understood as filling a gap, as the personal aspect has not previously been investigated as part of counsellors' competence and practice. Furthermore, the study provides knowledge about counsellors' experiences of using themselves in counseling and how their own experiences have an impact on the meeting with advice seekers. Overall, the study provides insight into how the personal can be integrated as an aspect in counsellors' practice, rather than being disregarded.