| dc.description.abstract | Bustad dekke eit av våre mest grunnleggande behov, og utgjer ei viktig ramme i det daglege liv. Av ulike årsaker vel studentar å bu i bufellesskap anten heile eller delar av studietida, og for mange inneber dette å flytte inn saman med ukjente menneske. Studentar sine opplevingar av bufellesskap som buform og betydinga det har å bu saman med andre er lite belyst i forskingssamanheng.
Dei siste åra har det vore rapportert om auke i psykiske helseproblem og einsemd blant studentar, der spesielt åleinebuande studentar er utsett. Samstundes går det fram at også studentane som er busett saman med andre opplev einsemd i ulik grad. Ein god bustad kan fremje tilhøyrsle, skape identitet og vere ein viktig sosial arena. Innsikt i studentar sine opplevingar av å bu i bufellesskap kan gi verdifull kunnskap som potensielt kan avdekke utfordringar og forbetringar opp mot studentar sine buforhold og livskvalitet. Formålet med studien har vore å få innsikt i studentar sine opplevingar av bufellesskap som buform, samt betydinga det har hatt å bu saman med andre.
For å belyse problemstillinga: «Korleis opplever studentar å bu i bufellesskap, og kva betyding har det for dei å bu saman med andre?» gjennomførte eg seks semistrukturerte intervju med studentar busett i bufellesskap. Forskingsprosjektet har ei fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og data vart analysert ved bruk av tematisk analyse. Herav vart det identifisert tre hovudfunn relatert til studentane sine opplevingar: 1) I møte med dei andre, 2) Å bu saman med andre gir meir enn det tek og 3) Moglegheiter og utfordringar relatert til bufellesskapet si fysiske utforming.
I diskusjonen blir funn belyst og diskutert gjennom tidlegare forsking og rapportar, samt Tjora (2018) sine kjerneelement i eit fellesskap, gruppe- og individorientert tilnærming (Johnson & Johnson, 2013), Kvalsund og Meyer (2005) sine relasjonskvalitetar, Prilleltensky (2020) sin matteringteori og behovstriangelet til Schiefloe (2015), livskvalitet og tilnærmingar til bustad presentert av Dyb et al. (2004).
Studentane trakk fram opplevinga som primært positivt og betydingsfull, men viser også at busetnad saman med andre kan vere krevjande. Dei la særleg vekt på det sosiale aspektet med buforma, tilgjengelegheit til andre og korleis busetnad med andre inneber at dei må gi og ta. Dette har ført til moglegheiter, men også utfordringar og irritasjon.
I tillegg til det sosiale aspektet har bufellesskapet si fysiske utforming vore sentral for studentane si oppleving av trivsel. Utforminga har vist seg å fasilitere for sosial kontakt, men også redusere denne moglegheita hos dei som hadde lite eller ingen form for fellesareal. Den fysiske utforminga av bustaden verka inn på opplevinga av ein heim, og utforminga kunne på ulike måtar både fremje og hemje sosial kontakt, avhengig av fysisk plass og planløysing. Sist, men ikkje minst, har studentane erfart utvikling og vekst gjennom dagleg interaksjon og samhandling med andre. Dei har møtt på likskap og ulikskap, som på si måte har verka inn på opplevd trivsel, men også ført til lærdom og ny kunnskap. | |
| dc.description.abstract | Housing covers one of our most fundamental needs and constitutes an important framework in daily life. For various reasons, students choose to live in shared housing either throughout or part of their study period, and for many, this involves moving in with strangers. Students' experiences of shared housing as a living arrangement and the significance of living with others are not well illuminated in research contexts.
In recent years, there have been reports of an increase in mental health issues and loneliness among students, particularly those living alone. At the same time, it appears that students living with others also experience varying degrees of loneliness. A good home can promote a sense of belonging, create identity, and serve as an important social arena. Insight into students' experiences of living in shared housing can provide valuable knowledge that may uncover challenges and improvements related to students' living conditions and quality of life. The purpose of this study has been to gain insight into students' experiences of shared housing as a living arrangement, as well as the significance of living with others.
To shed light on the research question: "How do students experience living in shared housing, and what significance does it have for them to live with others?" I conducted six semi-structured interviews with students living in shared housing. The research project has a phenomenological-hermeneutic approach, and the data were analyzed using thematic analysis. Three main findings related to the students' experiences were identified: 1) Encounters with others, 2) Living with others gives more than it takes, and 3) Opportunities and challenges related to the physical design of shared housing.
The findings are illuminate and discussed through previous research and reports, as well as Tjora's (2018) core elements in a community, group and individual oriented approaches (Johnson & Johnson, 2013), Kvalsund and Meyer's (2005) relational qualities, Prilleltensky's (2020) mattering theory, and Schiefloe's (2015) triangle of needs, quality of life, and approaches to housing presented by Dyb et al. (2004).
The students primarily highlighted the experience as positive and significant but also indicated that living with others can be challenging. They particularly emphasized the social aspect of the living arrangement, the accessibility to others, and how living with others involves give-and-take. This has led to opportunities, but also challenges and irritations.
In addition to the social aspect, the physical design of the shared housing has been central to the students' experience of well-being. The design has proven to facilitate social contact but also reduce this possibility for those who had little or no common areas. The physical design of the home affected the experience of a home, and the design could in various ways both promote and hinder social contact, depending on physical space and layout. Last but not least, the students have experienced development and growth through daily interaction and cooperation with others. They have encountered similarities and differences, which in their way have impacted their perceived well-being but also led to learning and new knowledge. | |