En balansekunst

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan profesjonelle hjelpere ivaretar egne behov. Yrkesgrupper som leger, sykepleiere, rådgivere og psykologer, står ofte ovenfor utfordringer knyttet til håndtering av andres følelser, traumer og problemer, noe som kan føre til en negativ belastning (Isdal, 2017, s. 124; Kunz, 2024, s. 81; Lindeman & Lorås, 2024, s. 39). Denne belastningen kan potensielt føre til uønskede konsekvenser som utbrenthet og empatitretthet, noe som ses som vanlige og sannsynlige konsekvenser når man jobber i hjelpeyrker (Coaston, 2017, s. 285; Figley, 2002, s. 1433). Derfor er det av stor betydning for hjelperne å ta vare på sine egne behov, for å forebygge slike konsekvenser.

Formålet med denne studien er å undersøke hvilke behov hjelpere har og hvordan de går frem for å ivareta seg selv. For å besvare problemstillingen «Hvordan opplever hjelpere å ivareta egne behov i hjelpeyrker?», ble en kvalitativ metode benyttet. Gjennom en fenomenologisk tilnærming, gjennomførte jeg individuelle semistrukturerte intervjuer med fem hjelpere, hvor arbeidet i hovedsak besto av å inngå i hjelperelasjoner. Deretter ble det utført en refleksiv tematisk analyse av datamaterialet fra intervjuene.

Gjennom analysearbeidet identifiserte jeg fire hovedfunn. Disse funnene er: 1.Hjelperelasjonen som positiv innvirkning og negativ belastning 2.Hovedtiltak for selvivaretakelse oEgenomsorg oSosial støtte 3.Erfaring 4.Konsekvenser av manglende selvivaretakelse

Samlet sett viser denne studien at informantene opplever både positive og negative aspekter av sitt arbeid i hjelperelasjoner. På bakgrunn av den negative belastningen, erkjenner de behovet for selvivaretakelse for å unngå uønskede konsekvenser og styrke de positive aspektene ved arbeidet. Erfaringen informantene har, bidrar til at det bedre forstår når og hva de trenger for å ta vare på seg selv. Målet for informantene er å skape en balanse mellom arbeidstid og selvivaretakelse og mellom hvor mye de gir av seg selv, så de ikke gir mer enn de har kapasitet til. Ved å skape en balanse som tilrettelegger for selvivaretakelse, blir det også en balanse mellom innvirkningen og belastningen av arbeidet. Når belastningen blir balansert med selvivaretakelse, blir den positive innvirkningen av arbeidet mer fremtredende.

This master's thesis explores how professional helpers take care of their own needs. Occupational groups such as doctors, nurses, counselors, and psychologists often face challenges related to handling others' emotions, traumas, and problems, which can lead to negative stress (Isdal, 2017, p. 124; Kunz, 2024, p. 81; Lindeman & Lorås, 2024, p. 39). This stress can potentially lead to undesirable consequences such as burnout and compassion fatigue, which are seen as common and likely outcomes when working in helping professions (Coaston, 2017, p. 285; Figley, 2002, p. 1433). Therefore, it is of great importance for helpers to take care of their own needs to prevent such consequences. The purpose of this study is to investigate what needs helpers have and how they go about taking care of themselves. To answer the research question, "How do helpers experience taking care of their own needs in helping professions?", a qualitative method was used. Through a phenomenological- hermeneutic approach, I conducted individual semi-structured interviews with five helpers, whose work mainly consisted of engaging in helping relationships. A reflexive thematic analysis of the interview data was then carried out. Through the analysis, I identified four main findings. These findings are: 1.The helping relationship as a positive influence and negative burden 2.Main measures for self-care oSelf-care oSocial support 3.Experience 4.Consequences of lack of self-care Overall, this study shows that the informants experience both positive and negative aspects of their work in helping relationships. Due to the negative stress, they recognize the need for self-care to avoid undesirable consequences and enhance the positive aspects of their work. The informants' experience contributes to a better understanding of when, and what they need to take care of themselves. Their goal is to create a balance between work time and self-care, and between how much they give of themselves, so they do not give more than they have the capacity for. By creating a balance that facilitates self-care, there is also a balance between the impact and the burden of the work. When the burden is balanced with self-care, the positive impact of the work becomes more prominent.