Mestringstro og mental velvære blant ungdommer på videregående skole
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Ungdomsårene er en viktig periode for å utvikle en positiv mental helse som et fundament for en befolkning med god helse. Forskningen har de siste årene hatt et større søkelys på den positive siden av mental helse og mental velvære. En viktig betydning for ungdommers mentale helse er deres utgangspunkt for å oppleve mestring. Helsesykepleiere i skolehelsetjenesten skal jobbe for å styrke mental helse hos ungdom og bidra til mestring og tilhørighet. Helsesykepleiere trenger derfor kunnskaper innen dette fagfeltet. Hensikten med vår studie var å undersøke om det var sammenheng mellom mestringstro og mental velvære blant ungdom på videregående skole. I tillegg ble det undersøkt for kjønnsforskjeller og om kjønn påvirket sammenhengen mellom mestringstro og mental velvære.
Metode: Dataene til studien vår ble hentet fra en tverrsnittstudie utført i 2017 blant ungdommer som gikk på videregående skole i en bykommune i Midt-Norge, der 847 deltakere i alderen 16 til 21 år ble inkludert i analysene. I analysene ble det benyttet t-test, korrelasjonsanalyse, multippel lineær regresjonsanalyse og ANOVA interaksjonsanalyse for å besvare forskningsspørsmålene.
Resultat: Resultatet for studien vår viste signifikant sammenheng mellom mestringstro og mental velvære. Mellom mestringstro, mental velvære og justeringsvariablene kjønn, familieøkonomi, forhold til familie, forhold til venner og skoletrivsel var det en signifikant assosiasjon. Derimot var det ingen assosiasjon for justeringsvariabelen alder. Resultatet viste også at kjønn påvirket sammenhengen mellom mestringstro og mental velvære.
Konklusjon: Studien vår viste en sterk positiv sammenheng mellom mestringstro og mental velvære. Det var en signifikant sammenheng for justeringsvariablene opp imot mestringstro og mental velvære. Vi fant derimot ingen signifikant sammenheng for justeringsvariabelen alder. Resultatet viste i tillegg at mestringstro, kjønn, sosial støtte fra familie og venner, samt skoletrivsel var av betydning for mental velvære. Videre viste studien vår at kjønn påvirket sammenhengen mellom mestringstro og mental velvære, hvor guttene hadde høyere opplevd mestringstro og mental velvære enn jentene. Oppsummert fant vi lite forskning i litteratursøkene for sammenhengen mellom mestringstro og mental velvære, og er derfor et område det bør forskes videre på. Background: Adolescence is an important period for developing positive mental health as a basis for a population in good health. In recent years, research has had a greater spotlight on the positive side of mental health and mental wellbeing. An important factor for young people's mental health is their starting point for experiencing mastery. Public health nurses in the school health service must work to strengthen the mental health of young people and contribute to coping and a sense of belonging. Public health nurses therefore need knowledge in this professional field. The purpose of our study was to investigate whether there was association between self-efficacy and mental wellbeing among young people at upper secondary school. In addition, it was investigated for gender differences and whether gender influenced the association between self-efficacy and mental wellbeing.
Methods: The data for our study was taken from a cross-sectional study conducted in 2017 of young people who attended upper secondary school in an urban municipality in central Norway, where 847 participants between the age 16 to 21 were included in the analyses. In the analyses, t-test, correlation analysis, multiple linear regression analysis and ANOVA interaction analysis were used to answer the research questions.
Results: The results for our study showed a significant association between self-efficacy and mental wellbeing. Between self-efficacy, mental wellbeing and the adjustment variables gender, family finances, relationships with family, relationships with friends and school satisfaction, there was a significant association. In contrast, there was no association for the adjustment variable age. The results also showed that gender influenced the association between self-efficacy and mental wellbeing.
Conclusion: Our study showed a strong positive association between self-efficacy and mental wellbeing. There was a significant correlation for the adjustment variables against self-efficacy and mental wellbeing. However, we found no significant association for the adjustment variable age. The result also showed that self-efficacy, gender, social support from family and friends, as well as school satisfaction were important for mental wellbeing. Furthermore, our study showed that gender affected the association between self-efficacy and mental wellbeing, where boys had higher perceived self-efficacy and mental wellbeing than girls. In summary, we found little research in the literature searches on the connection between self-efficacy and mental wellbeing and is therefore an area that should be further researched.