Polygenic score to improve prediction of coronary artery disease in women under 45 years: The HUNT Study
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3140349Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Introduksjon: Hjerte- og karsykdommer er et samlebegrep for sykdom som rammer hjertet og blodårene og er en den største årsaken til dødelighet over hele verden. En av disse sykdommene er iskemisk hjertesykdom som forårsaker 16% av dødsfall i verden, og 15% i Norge. Nylige tall har pekt på en økning blant yngre kvinner. En biomarkør som en genetisk risikoscore kan estimere sykdomsrisiko basert på effektstørrelsen til flere genetiske varianter assosiert med en gitt sykdom and har med dette mulighet til å bedre tidlig prediksjon og dermed forhindre sykdom.
Metode: Denne studien bruker data fra populasjonstudien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) and utvalget består av 65,923 deltagere med 53% kvinner og 47% menn med en median alder på 47 år. Studien har en median oppfølgingstid på 21 år, og det primære målet med studien er å undersøke sammenhenger mellom en genetisk score, familiehistorie, etablerte kliniske risikofaktorer og iskemisk hjertesykdom. En tidligere publisert genetisk risikoscore med over 1,7 millioner genetiske varianter ble estimert i HUNT-studiens deltakere. Logistisk regresjon og Cox proporsjonal hazard regresjonsanalyser, stratifisert etter alder og kjønn, ble gjennomført for å undersøke om denne genetiske score kan forbedre prediksjon av iskemisk hjertesykdom hos yngre kvinner.
Resultater: Det var 1 706 tilfeller og 7 139 nye tilfeller av iskemisk hjertesykdom under oppfølgningstiden. Den genetiske scoren var signifikant assosiert med sykdommen. Effekten var i begge regresjonsmodeller sterkere hos individer under 45 år sammenlignet med de over 45 år. Den beste modellen for alle alders- og kjønnstrata, målt ved Harrell's C-statistikk, var den genetiske scoren kombinert med familiehistorie og kliniske risikofaktorer. Når vi estimerte kumulativ insidens basert på genetisk risikoscore og familiehistorie, observerte vi en noe bedre risikostratifisering hos menn enn hos kvinner.
Konklusjon: Genetisk risikoscore kan være en verdifull prediktor for iskemisk hjertesykdom, spesielt blant menn og kvinner under 45 år. Mer forskning er nødvendig for å bedre forstå andre risikofaktorer som kan forbedre prediksjon av denne sykdommen hos unge kvinner. Introduction: Cardiovascular diseases are an immense health burden across the world. One of the contributing diseases is coronary artery disease (CAD), with a mortality rate at 16% globally and 15% in Norway. Recent numbers suggest an increase in incidence and mortality among younger women. The use of a biomarker such as a polygenic score (PGS), which estimates disease risk based on the effect of multiple genetic variants associated with a disease, holds promise to improve early prediction and prevent disease.
Methods: This study uses a sample from The HUNT Study consisting of 65,923 participants with 53% females and 47% males, and a median age of 46 and 47 years respectively. With a median follow-up time of 21 years, the primary aim was to investigate associations between PGS, family history, established clinical risk factors, and CAD. A previously published PGS with over 1.7 million genetic variants was estimated in The HUNT Study participants. Logistic regression and Cox Proportional Hazard regression analyses stratified by age and sex were performed to investigate if the PGS can improve prediction of CAD in women of younger age.
Results: There were 1,706 prevalent events, and 7,139 incident events of CAD during follow-up. The PGS was significantly associated with CAD, but the effect as measured by both regression methods was stronger in individuals under 45 years as compared to over 45 years. The best model for all age and sex strata, as measured by Harrell’s C-statistic, was PGS combined with family history and clinical risk factors. When estimating cumulative incidence based on PGS and family history, we see slightly better risk stratification in males than females.
Conclusion: The PGS can be a valuable predictor for CAD particularly among males and females under 45 years. More research is needed to understand additional risk factors that could improve prediction of CAD in young women.