Indeksikalitet i tegnspråk og talespråk

Abstract

Indeksikalitet handler om hvordan språk peker mot og kobles til ting, mennesker og steder på ulike måter. Clark (2003) har beskrevet to former for indeksikalitet: directing-to og placing-for. Directing-to flytter noens oppmerksomhet mot et objekt og kan uttrykkes med manuelle pek, ikke-manuelle pek og spesifikke ord og tegn. Placing-for plasserer objekt innenfor noens fokusområde og kan uttrykkes ved å plassere både seg selv eller ting. Tegnspråk og talespråk utnytter ulike modaliteter. Tegnspråk bruker hovedsakelig en visuell modalitet og talespråk utnytter både en auditiv og en visuell modalitet, og dette fører til både likheter og forskjeller i hvordan indeksikalitet uttrykkes på talespråk og tegnspråk. Å peke manuelt og ikke-manuelt mot referenter eller å plassere seg selv og ting på spesifikke steder i en butikk har mange likheter på både talespråk og tegnspråk. Tegnspråk utnytter derimot den visuelle modaliteten annerledes enn talespråk ved å aktivt bruke tegnrommet til å plassere ting og strukturere språket. Denne muligheten har ikke talespråk, og det gir tegnspråk flere muligheter og større variasjon til å uttrykke indeksikalitet enn talespråk.

Indexicality refers to how language points to and is connected with people, things, and places in various ways. Clark (2003) describes two forms of indexicality: directing-to and placing-for. Directing-to moves someone’s focus to an object and can be expressed through manual pointing, non-manual pointing and specific words and signs. Placing-for places an object inside someone’s focus area and can be expressed by placing both oneself and things. Sign languages and spoken languages use different modalities. Sign languages mainly use a visual modality and spoken languages use both an auditive and a visual modality, and this leads to similarities and differences in how indexicality is expressed in signed and spoken languages. Manual and non-manual pointing towards referents or placing oneself and things in specific places in a store shares similarities in both signed and spoken languages. However, sign languages use the visual modality differently than spoken languages by actively using the sign space to place things and structure the language. This is an opportunity spoken languages do not have, and it gives signed languages more opportunities and variation in expressing indexicality than spoken languages.