| dc.description.abstract | Sammendrag
Formål: Denne studien utforsker hvordan barn og unge vurderer sin egen helse, trivsel og livskvalitet i sammenheng med deltakelse i utendørsaktiviteter og friluftsliv. Med fokus på barn på mellomtrinnet, ønsker studiet å avdekke hvordan friluftsliv påvirker deres psykiske helse og trivsel. Resultatene kan være relevante for kroppsøvingsfaget og utformingen av skolepolitikk og programmer som støtter barns psykiske helse gjennom integrering av friluftsliv i skolehverdagen. Dette kan bidra til en helhetlig helseopplæring som fremmer psykisk velvære blant elever.
Konseptuelt rammeverk: Studiens konseptuelle rammeverk baserer seg på begrepet helse i et salutogent perspektiv og legger vekt på begrepene trivsel, livskvalitet og psykisk helse. Videre er friluftsliv et sentralt begrep som defineres i studiens introduksjonskapittel. Det konseptuelle rammeverket skal gi grunnlag for studiens problemstilling og hypoteser.
Metode: For å besvare studiens problemstilling er kvantitativ metode benyttet. Undersøkelsen er en tversnittundersøkelse med en fenomenologisk vitenskapelig tilnærming. Det ble benyttet et digitalt anonymt spørreskjema for datainnsamling. Utvalget består av mellomtrinnselever (n = 161) fra to grunnskoler i Norge. Studiens empiri er etterprøvd med reliabilitetstester og er validitetssjekket.
Resultat: De overordnede funnene i studien antyder at økt deltakelse i friluftslivsaktiviteter i skolesammenheng er positivt korrelert med økt trivsel (r(159) = .27, p < .001) og opplevd livskvalitet (r(159) = .53, p < .001) blant elever på mellomtrinnet, noe som indikerer at slike aktiviteter kan være verdifulle for å fremme psykisk helse blant denne aldersgruppen. Videre viser studien at effektene av friluftslivsaktiviteter på psykisk helse er generelt gjeldende på tvers av trinn på mellomtrinnet (F (2, 158) = .164, p = .849.). Til tross for tidligere antakelser indikerer resultatene en betydelig forskjell mellom gutter og jenter i hvordan deltakelse i friluftslivsaktiviteter påvirker deres trivsel og livskvalitet, noe som antyder at effektene av friluftslivsaktiviteter kan være forskjellige for de to kjønnene. T-testen rapporterte en større sammenheng mellom deltakelse i friluftslivsaktiviteter, trivsel og livskvalitet blant guttene (M = 4.22, A = 0.61) enn jentene (M = 3.83, SA = 0.57). Pearsons korrelasjonsanalyse rapporterte imidlertid at jentene utgjorde signifikansen i datamaterialet (r(71) = .33, p = .005, r(71) = .45, p = <.001), mens guttene rapporterte en svakere korrelasjon og ingen signifikant sammenheng (r(82) = .11, p= .34, r(82) = .15, p = .18.).
Oppsummering: Studien funn understreker de positive effektene av å integrere friluftslivsaktiviteter i skolen for å fremme elevenes trivsel og livskvalitet, og dermed deres psykiske helse. Denne tilnærmingen samsvarer godt med det salutogene perspektivet på helse, som vektlegger helsefremmende ressurser. Til tross for at studien har oppnådd signifikante funn er det nødvendig å være bevisst på studiens begrensninger og rom for videre forskning, spesielt med tanke på å kunne fastslå en årsakssammenheng og generalisering av studiens funn.
Nøkkelord: Friluftsliv, psykisk helse, salutogenese, trivsel, livskvalitet, kvantitativ metode, fenomenologisk, mellomtrinnselever, kjønn | |
| dc.description.abstract | Abstract
Purpose: This study explores how children assess their own health, well-being, and quality of life in relation to participation in outdoor activities and outdoor life. With a focus on children in middle school, the study aims to uncover how outdoor life affects their mental health and well-being. The results may be relevant for physical education and the development of school policies and programs that support children's mental health through the integration of outdoor activities into school life. This could contribute to a comprehensive health education that promotes mental well-being among students.
Conceptual framework: The study's conceptual framework is based on the concept of health from a salutogenic perspective, emphasizing the concepts of well-being, quality of life and mental health. Furthermore, outdoor life is a central concept clarified in the study's introduction chapter. The conceptual framework provides the basis for the study's research question and hypotheses.
Method: To address the study's research question, a quantitative method was applied. The study is a cross-sectional survey with a phenomenological scientific approach. A digital questionnaire was used for data collection. The sample consists of middle school students (n = 161) from two primary schools in Norway. The study's empirical data have been tested for reliability and validity.
Results: The overall findings of the study suggest that increased participation in outdoor recreational activities within a school context is positively correlated with increased well-being (r(159) = .27, p < .001) and perceived quality of life (r(159) = .53, p < .001) among middle school students, indicating that such activities may be valuable in promoting mental health among this age group. Furthermore, the study shows that the effects of outdoor recreational activities on mental health are generally consistent across middle school grades (F(2, 158) = .164, p = .849). Despite previous assumptions, the results indicate a significant difference between boys and girls in how participation in outdoor recreational activities affects their well-being and quality of life, suggesting that the effects of such activities may differ for the two genders. The t-test reported a stronger association between participation in outdoor recreational activities, well-being, and quality of life among boys (M = 4.22, SD = 0.61) than girls (M = 3.83, SD = 0.57). However, Pearson's correlation analysis reported that girls constituted significance in the data (r(71) = .33, p = .005, r(71) = .45, p < .001), while boys reported a weaker correlation and no significant relationship (r(82) = .11, p = .34, r(82) = .15, p = .18).
Summary: The study's findings underscore the positive effects of integrating outdoor activities into schools to promote students' well-being and quality of life, and thus their mental health. This approach aligns well with the salutogenic perspective on health, which emphasizes health-promoting resources. Despite achieving significant findings, it is necessary to be aware of the study's limitations and the need for further research, especially regarding establishing causality and generalizing the study's findings.
Keywords: Outdoor activities, mental health, salutogenesis, well-being, quality of life, quantitative method, phenomenological, middle school students, gender. | |
