På sikt kan kompetansen min kanskje strekke seg dit.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker likheter og ulikheter mellom utdanningen og yrket når det gjelder produksjonsarbeid i emnet MGLU4238 – Komponering og produksjon i musikklærerutdanningen, og perspektiver på produksjonsarbeid i skolen. Oppgaven har en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming. For å undersøke likhetene og ulikhetene utarbeidet jeg og sendte ut en spørreundersøkelse til nåværende og tidligere studenter i emnet, og intervjuet en lærer som har erfaring med produksjon i skolen. Dette viser til den fenomenologiske tilnærmingen i oppgaven, ved å samle studentenes og lærerens opplevelser og erfaringer med produksjonsarbeid i emnet/skolen. I analysen vil datamateriale fra studentenes svar på spørreundersøkelsen legges i forgrunn, og lærerens perspektiver fra intervjuet legges i bakgrunn da dette kun er en lærers opplevelser og meninger om produksjonsarbeid og er derfor ikke er representativt for alle læreres situasjon med produksjonsarbeid i skolen. I tillegg tolker jeg min innsamlede empiri opp mot tidligere forskning, et teoretisk rammeverk omhandlende kompetanse og forforståelser basert på egen gjennomføring av emnet, og erfaringer med produksjonsarbeid i skolen som praksisstudent. Det hermeneutiske del-helhetsprinsippet har dermed vært sentralt for å behandle mine fortolkninger i møte med empirien og teori for å forstå likheter og ulikheter mellom utdanningen og yrket. Dette viser til den hermeneutiske tilnærmingen i oppgaven, ved at forskeren har en aktiv rolle som fortolker av oppgavens empiri.

Hovedfunnene peker mot at det finnes likheter mellom utdanning og yrke i hvordan samarbeidskompetanse vektlegges og behøves, og hvordan individets medbragte kompetanse benyttes i produksjonsarbeidet. Videre identifiserer jeg en ulikhet mellom hvordan studentene og læreren i studiens empiri samarbeider med kolleger om produksjonsarbeid i sine kontekster, og hvordan tidligere forskning (Kolaas & Knigge, 2021) viser at lærere i valgfaget Produksjon for scene ofte arbeider alene. Jeg identifiserer også en ulikhet ved at respondentene uttrykker at didaktisk kompetanse ikke oppleves vektlagt i utdanningen, mens skoleperspektivet understreker at denne behøves i yrket. Til sist er det en forskjell mellom hvordan lærere bruker sin reelle kompetanse i møte med tverrfaglig produksjonsarbeid, og hvordan en nåværende student har kunnskap om tverrfaglig produksjonsarbeid, men ikke reell kompetanse. Jeg reflekterer kritisk over oppgavens funn med utgangspunkt i hvordan forskjellige maktperspektiv påvirker kompetanseutviklingen og kompetansebehovet når det gjelder produksjonsarbeid. Avslutningsvis foreslår jeg noen bidrag til utvikling for sammenheng mellom utdanning og yrket for emnet Komponering og produksjon basert på studiens empiri, og gir videre også forslag til behøvd forskningen på feltet Musikalsk produksjon i skolen med vekt på kompetanseutvikling i produksjonsarbeid og kompetanseutvikling i fordypningsfaget musikk generelt.

This masterthesis studies similarities and differences between the education and the profession when it comes to production work in the context of the subject MGLU4238 – Komponering og produksjon (Composition and production) in the music teacher education, and perspectives on production work in school. The thesis has a hermeneutic-phenomenological scientific theoretical approach. To answer what similarities and differences there is between the education and profession, I prepared and sent a survey to current and former students in the educations subject and interviewed a teacher who had experience with production work in school. This refers to the phenomenological approach in the thesis, by studying students’ and a teacher’s experiences with production work in the education’s subject/school. In the analysis the data material from the student survey will be in focus, and the interview will be used as a perspective in the background, as this is only one teacher’s experiences and opinions with production work and therefor it is not representative for all teachers’ situations with production work in school. In addition, I interpret the collected empirical evidence against previous research, a theoretical framework focusing on competence and my own preconceptions based on my implementation of the subject, and experiences with production work in school as a practical student. The hermeneutic part-whole principle has therefore been central to process my interpretations of the empirical evidence and theory to understand the similarities and differences between the education and the profession. This refers to the hermeneutic approach in the assignment, in that the researcher had an active role as an interpreter of the thesis’ empirical data.

The main findings point to the fact that there are similarities between the education and the profession in how cooperation competence is emphasized and needed, and how the competence brought by the individual is used in the production work. Furthermore, I identify a disparity between how the students and the teacher in my empirical work collaborate with colleagues on production work in their contexts, and how previous research (Kolaas & Knigge, 2021) shows that teachers in the elective subject Produksjon for scene (Stage Production) often work alone. I also identify a difference in that the respondents express didactic competence is not felt to be emphasized in the education, while the school perspective emphasizes that this is needed in the profession. Finally, there is a difference between how teachers use their real competence when dealing with interdisciplinary production work, and how a current student had knowledge of interdisciplinary production work, but no real competence. I reflect critically on the findings of the thesis, based on how different perspectives of power affect the development of competence and the need for competence when it comes to production work. In conclusion, I propose some contributions to development for the connection between education and the profession for the subject Komponering og produksjon based on the study’s data material, and I also give suggestions for the needed research in the field of musical production in schools with an emphasis on competence development in production work and competence development in the music subject in the music teacher education in general.