Utvikle nye rivningsteknikker basert på en kartlegging av dagens metoder

Abstract

Forestill deg en verden hvor bygninger ikke bare konstrueres og rives, men gjennomgår en kontinuerlig syklus av gjenfødsel, hvor hver bygning gir liv til nye strukturer og ideer. Ifølge statistikk produserer Norge omtrent 4 millioner kubikkmeter betong årlig, med et tilhørende forbruk av 10 millioner tonn sand og stein. Byggebransjen genererer rundt 1,5 millioner tonn avfall årlig, noe som verken er gunstig for klimaet eller bærekraftig. Temaet er svært sentralt ettersom Regjeringen har som mål at Norge skal bli et ledende lavutslippssamfunn innen 2050.

På bakgrunn av dette er formålet med denne bacheloroppgaven å undersøke praksisen for gjenbruk og resirkulering av materialer fra rivingsprosjekter. Forskningsprosjektet er en del av NTNU Balance, som fokuserer på utvikling av et strategisk beslutningsverktøy for å fremme en sirkulær bioøkonomi i Norge. Dette verktøyet er designet for å gjøre det mulig for beslutningstakere, næringslivet og sivilsamfunnet å koordinere tiltak for å balansere sysselsetting, redusere klimaendringer og forbedre ressursbruken.

Problemstillingen i denne oppgaven har vært å vurdere i hvilken grad dagens lovgivning begrenser implementeringen av bærekraftige rivingsteknikker for plasstøpt betong i Norge, og hvordan lovgivningen kan endres for å fremme gjenbruk og resirkulering. Denne problemstillingen har blitt besvart ved hjelp av fire forskningsspørsmål og en litteraturanalyse. Drøftelsen viser at dagens lovgivning og standarder gir et godt fundament for bærekraftige praksiser i bygge- og rivningsbransjen, men det er betydelige utfordringer knyttet til praktisk implementering. Lovgivning som plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og byggeteknisk forskrift (TEK17) har bestemmelser som fremmer sirkulære prinsipper. Imidlertid viser analysen at økonomiske hensyn ofte dominerer beslutningsprosessen, noe som kan hindre full implementering av sirkulære prinsipper i praksis.

Imagine a world where buildings are not merely constructed and demolished but undergo a continuous cycle of rebirth, where each building gives life to new structures and ideas. According to statistics, Norway produces approximately 4 million cubic meters of concrete annually, with a corresponding consumption of 10 million tons of sand and stone. The construction industry generates around 1.5 million tons of waste annually, which is neither climate-friendly nor sustainable. This topic is particularly important as the government aims for Norway to become a leading low-emission society by 2050.

In light of this, the purpose of this bachelor's thesis is to investigate the practices for reuse and recycling of materials from demolition projects. The research project is part of NTNU Balance, which focuses on developing a strategic decision-making tool to promote a circular bioeconomy in Norway. This tool is designed to enable policymakers, businesses, and civil society to coordinate measures to balance employment, reduce climate change, and improve resource use.

The main question of this thesis has been to assess the extent to which current legislation limits the implementation of sustainable demolition techniques for cast-in-place concrete in Norway, and how the legislation can be amended to promote reuse and recycling. This question has been addressed using four research questions and a literature review. The discussion shows that current legislation and standards provide a solid foundation for sustainable practices in the construction and demolition industry, but there are significant challenges related to practical implementation. Legislation such as the Planning and Building Act, the Nature Diversity Act, and the Building Technical Regulations (TEK17) contain provisions that promote circular principles. However, the analysis shows that economic considerations often dominate the decision-making process, which can hinder the full implementation of circular principles in practice.