Beyond the script: A critical discourse analysis of how conversational practices reflect societal attitudes in the portrayal of women in horror films

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan kvinnelige karakterer innenfor skrekkfilm-sjangeren snakker ved å analysere ulike samtalepraksiser. Disse seks formene eller samtalepraksisene er hedges, tag questions, intensifiers, politeness, taboo language (banning) og minimal responses. Temaet for analysen har vært hvordan disse praksisene opptrer i skrekkfilmer. For å utforske dette har de fire skrekkfilmene The Babadook (2014), Scream 4 (2011), Jennifer’s Body (2009) og Ginger Snaps (2000) blitt brukt til datainnsamling. Denne oppgaven er kvalitativ, og Kritisk Diskursanalyse har vært den primære metoden. Problemstillingen omhandler hvordan samtalepraksiser eller språklige former kan reflektere samfunnsholdninger i fremstillingen av kvinnelige karakterer innenfor skrekkfilm-sjangeren. Resultatene av analysen viser at de seks trekkene er til stede i skrekkfilmer, med minimal responses, taboo language og hedges som mest populære. Kvinner bruker disse på mange forskjellige måter og til ulike formål, noe som viser deres kommunikative kompetanse. Faktorer som kan påvirke språket er kontekstuelle, sosiokulturelle og knyttet til karakterenes identiteter. Egenskapene knyttet til de seks samtalepraksisene viser holdningene folk har overfor karakterene. Denne analysen diskuterer hvordan språk og kjønn samhandler med hverandre i moderne media, og viser hvordan noen holdninger er vedvarende, mens andre viser endringer i holdninger.

This thesis investigates how female characters within the horror genre speak by analysing different conversational practices. These six forms or conversational practices are hedges, tag questions, intensifiers, politeness, taboo language (swearing) and minimal responses. The presence of these conversational practices within horror movies has been the main subject of analysis. To explore this, the four horror movies The Babadook (2014), Scream 4 (2011), Jennifer’s Body (2009) and Ginger Snaps (2000) have been used for data collection. This thesis is qualitative, and Critical Discourse Analysis has been the primary method. The research question is therefore how can conversational practices or linguistic forms reflect societal attitudes in the portrayal of female characters within the horror genre? The results of the analysis show that the six features are present in horror movies, with minimal responses, taboo language and hedges being the most popular. However, women use them in a multitude of different ways and for different purposes, which shows their communicative competence. Factors that can impact language are contextual, sociocultural and related to the characters’ identities. The traits associated with the six conversational practices can show the attitudes people have towards the characters. This analysis discusses how language and gender interact with each other in contemporary media, and shows how some attitudes are prevailing, while others show attitude shifts.