«Ingenting er bedre enn å få tilbakemelding fra læreren» En casestudie av én norsklærer og et utvalg Vg2-elever sine erfaringer med bruk av egenvurdering i skriveprosesser i norskfaget.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3139822Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som har undersøkt gjennomføring av egenvurdering i forbindelse med skriveprosesser i norskfaget ved en norsk Vg2-klasse. Studien har undersøkt problemstillingen Hvordan kan egenvurdering bidra til at elever utvikler metakognitiv kompetanse og blir mer selvregulerte i arbeid med skriveprosesser i norskfaget? Gjennom innsamling av data gjennom kvalitative dybdeintervjuer av fire elever og deres norsklærer, samt en kvantitativ spørreundersøkelse av deres Vg2-klasse har hensikten vært å undersøke deres erfaringer knyttet til en nokså lite studert vurderingsform; egenvurdering i norskfaget. Studien har kartlagt lærerens legitimering av bruk av egenvurdering i forbindelse med et undervisningsopplegg der elevene har lest to ulike verk som er dannet grunnlaget for en sammenlignende skriveoppgave. I tillegg har den sett på hvordan elevene erfarer denne formen av egenvurdering som har inkludert egenvurdering både underveis, i etterkant av skrivingen og etter gitt tilbakemelding. Ved å inkludere egenvurdering i underveisvurderingen er noe av formålet at elevene skal utvikle metakognitive tanker om egen læringsprosess, for å bli selvregulerte i deres læringsprosess.
I analysen kommer potensialet til egenvurderingen fram. Det kan til å bidra til kommunikasjon mellom lærer og elev, og det kan støtte elevene til å reflektere over egen læringsprosess. Imidlertid viser funnene fra denne studien at flere elever i utvalget ikke forstår hensikten med egenvurdering, og opplever det som en unødvendig oppgave. Elevene uttrykker at de ønsker tilbakemelding fra læreren, og ser ikke på egen tilbakemelding som nøyaktig eller riktig nok til at de får noe igjen av den. Noen elever mangler de nødvendige ferdighetene for å kunne dra nytte av å vurdere egne skrevne tekster, og det er å anta at dette er ferdigheter som må læres fra lavere alderstrinn på lik linje med andre faglige ferdigheter.
Studien har også tatt for seg ulike faktorer som kan påvirke effektiviteten og nøyaktigheten av egenvurdering i forbindelse med skriveprosesser i norskfaget. Dette inkluderer blant annet formatet av vurderingen, tidspunktet for gjennomføring og formuleringen av spørsmålene. Læreren spiller en avgjørende rolle i å tydeliggjøre hensikten med egenvurderingen, og være tydelig på hvilke fordeler elevene kan oppnå ved å vurdere seg selv på en pålitelig måte. This master´s thesis is a qualitative case study that has examined the implementation of self-assessment in connection with writing processes in the Norwegian subject in a High school class. The study has investigated the research question How can self-assessment contribute to students’ development of metacognitive skills and become more self-regulated in their work with writing processes in the Norwegian subject? Through the collection of data through qualitative interviews with fur students and their Norwegian teacher, as well as a quantitative survey of their class, the purpose has been to examine their experiences related to a relatively understudied phenomen; self-assessment in the Norwegian subject. The study has mapped out the teacher´s justification for the use of self-assessment in connection with a teaching sequence where the students have read two different works that formed the basis for a comparative writing task. In addition, it has looked at how the students experience this form of feedback. The study sheds light on self-assessment in relation to regulatory documents and regulations that emphasize the basis that students should be practical in ongoing assessment by assessing themselves. By including self-assessment in good practice for ongoing assessment, one of the purposes is for students to develop metacognitive thoughts about their own learning process, to become self-regulated learners.
In the analysis, the protentional of self-assessment to contribute to communication between teacher and student is highlighted, as well as the starting point self-assessment must support students in reflecting on their own learning process. However, the findings from this study show that several students in the sample do not understand the purpose of self-assessment and perceive it as an unnecessary task. The students express a desire for feedback from the teacher and do not see their own feedback as accurate or sufficient for them to benefit from it. Some students lack the necessary skills to benefit from evaluating their own written text, and it can be assuming that these are skills that must be learned from a young age, like other academic skills.
The study has also addressed various factors that can affect the effectiveness and accuracy of self-assessment in connection with writing processes in the Norwegian subject. This includes, among other things, the format of the assessment, the timing of implementation, and the formulation of questions. The teacher plays a crucial role in clarifying the purpose of self-assessment and being clear about the benefits students can gain from assessing themselves reliably.