The Responsibilities of the Reader

Abstract

Denne oppgaven skal diskutere Tolkiens 'applicability' og hvordan det er forskjellig fra allegori. Hovedtemaet sentrerer rundt hvordan Tolkiens syn på allegori, og 'applicability' som følge, har blitt misforstått som et ønske om å kontrollere leserens tolkningsfrihet, og hva som har blitt ignorert av Tolkiens tanker for å nå disse slutningene. Spesielt Tolkiens syn på hva fiksjon er og gjør skal utforskes for å forstå hans problemer med allegori og hvordan 'applicability' fungerer som en måte å tilnærme seg fiksjon på. Oppgaven vil deretter se på en allegorisk tolkning av Tolkiens legender for å eksemplifisere problemene Tolkien så i allegori, og hvorfor han foreslo 'applicability' som et alternativ. Tolkien mislikte ikke allegori i sin helhet, kun en spesifikk måte begrepet ble brukt på og foreslo en endring i språket som blir brukt i tolkning. 'Applicability' er en slags respons til det å nekte forfatteren noen autoritet over teksten, mens man samtidig appellerer til forfatteren som en autoritet over teksten gjennom språkbruk. 'Applicability' setter klare, separerende linjer mellom leser, forfatter og tekst, der alle tre er likeverdig og ingen av de 'dominerer' de andre delene.

This thesis will discuss Tolkien’s ‘applicability’ and how it differs from allegory. The main concern is how Tolkien’s view of allegory, and consequently applicability, has been misunderstood as wanting to control the reader’s interpretative freedom, and what has been ignored about Tolkien to come to these conclusions. Especially Tolkien’s view of what fiction is, and does, will be explored to understand his problems with allegory, and how applicability functions as a way to approach fiction. The thesis will then look at an allegorical interpretation of Tolkien’s legendarium to exemplify the issues Tolkien saw in allegory, and why he offered applicability as an alternative. Tolkien did not dislike allegory as a whole but a specific way the term was used, and proposed a change in how language was used in interpretation. Applicability is a sort of response to the act of denying the author any authority over the text, while still appealing to the author as an authority of the text through language use. Applicability establishes separating lines between the reader, the author, and the text, where all of them are equally valid and none ‘dominate’ the other parts.