| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er en studie av sagn som analysemateriale for å undersøke hva sagn kan fortelle oss om et samfunns kultur og identitet. Avhandlingen er en del av lektorstudiet og kan derfor knyttes til lærerplanen. Analysen undersøker tre sagn; «Skjervøykongens skatt», «Kirkespiret på Sulitjelma» og «Forbannelsen på Neiden», hvor både norsk og samisk kultur, tro og identitet blir fremstilt gjennom tre teoretiske perspektiver; folkloristikk, freudiansk tilnærming og historisk kontekstualisering. Sagn, i likhet med andre folkefortellinger har hatt en stor plass i samfunnet og bidratt til kulturell formasjon. Det foreligger mye kunnskap, informasjon, historie og forståelse i sagnets narrativ og dermed har det vært et poeng for oppgaven å undersøke sagnene i forskjellige perspektiver, slik at resultatene speiler sagnets helhet og mangfoldige fortolkningsmuligheter.
Sagntradisjonen kan brukes som analysemateriale for å se nærmere på nesten alle menneskets erfaringer. Det første teorigrunnlaget som benyttes for å besvare analysens problemstilling er det folkloristiske. Perspektivet viser samfunnets forhold til det overnaturlige. Troen på det overnaturlige kan være nært knyttet til en kultur sin mytologi og folketradisjoner. Historier om uforklarlige hendelser kan være sentrale i å forme en kulturell identitet og gi grunnlaget for felles verdier, normer og fortellinger som binder samfunnet sammen. I tillegg kan denne troen også reflektere og forsterke sosiale strukturer og hierarkier i en kultur. Gjennom analyse av sagnene under Freud (1901; 1935; 1985) og Jungs (1985) teorier, undersøkes underliggende konflikter som uttrykk for det ubevisste i samfunnet. Sagnene viser seg å være en kanal for å bearbeide konflikter. Felles for de tre sagnene gjennom en freudiansk tilnærming undersøkes det hvordan samfunnet forholder seg til og håndterer endringer som oppstår. Ved å se på sagnenes forhold til virkeligheten gjennom blant annet Hodne (1973) kan vi se at virkeligheten blir flerdimensjonal og hvordan sagnene og virkeligheten knyttes til hverandre, selv om sagnets narrativ ikke speiler den historiske virkeligheten. Vi får likevel innblikk i samfunnets kultur og hvilke verdier som er viktige i et samfunn og dermed blir også sagnet en virkelighet i seg selv.
Resultatene for oppgaven viser hvordan de ulike perspektivene kan brukes for å fortelle noe om en kultur og hva som har vært viktige verdier og holdninger i denne kulturen. Det viser hvordan fellesskapet i en kultur er og hvilken religiøs tilknytting som tilhører samfunnets lokalbefolkning. Sagnene reflekterer både holdninger, verdier, tro, fellesskap og kulturell formasjon på ulike måter. | |
| dc.description.abstract | This thesis constitutes a study of legends as analytical material to explore what they can elucidate about a society's culture and identity. Embedded within the framework of the teaching profession, the thesis intertwines with the curriculum. The analysis delves into three legends: "Skjervøykongens skatt", "Kirkespiret på Sulitjelma", and "Forbannelsen på Neiden", wherein both Norwegian and Sami cultures, beliefs, and identities are depicted through three theoretical perspectives: folklore studies, Freudian analysis, and historical contextualization. Legends, akin to other forms of folktale, have played a significant role in society, contributing to cultural formation. Within the narratives of folklore lie vast reservoirs of knowledge, information, history, and understanding, thus warranting an exploration of these tales through various lenses to capture the breadth and diverse interpretative possibilities they offer.
The tradition of folklore can serve as analytical material to examine nearly all facets of human experience. The first theoretical foundation employed to address the analysis's research question is that of folklore studies. This perspective elucidates societal attitudes towards the supernatural. Belief in the supernatural may be intricately linked to a culture's mythology and folk traditions. Accounts of inexplicable events can play a central role in shaping cultural identity and providing the foundation for shared values, norms and narratives that bind society together. Additionally, this belief can also reflect and reinforce social structures and hierarchies within a culture. Through the analysis of the legends using Freud's (1901; 1935; 1985) and Jung's (1985) theories, it shows how underlying conflicts are examined as expressions of the societal unconscious. The legends emerge as a channel for processing conflicts. A Freudian approach is used to explore how society grapples with and addresses emerging changes across the three legends. By examining the relationship between folklore and reality, including Hodne's (1973) framework, the multidimensional nature of reality is revealed, and shows how legends and reality intersect, even if the legends narrative does not necessarily mirror historical reality. Nonetheless, insight into the society's culture and its core values is gained, thereby making the folktale a reality unto itself.
The results of this study demonstrate how different perspectives can be employed to elucidate aspects of a culture and the significant values and attitudes within that culture. They reveal the nature of a community within a culture and the religious affiliations inherent to the local populace. The legends reflect attitudes, values, beliefs, community, and cultural formation in various ways. | |