| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvorvidt elever på 1. trinn evner å uttrykke mottakerbevissthet, når det blir lagt til rette for en funksjonell skriveopplæring der de får skrive til autentiske mottakere. Problemstillingen jeg søker svar på i oppgaven er: "Hvordan kommer mottakerbevissthet til uttrykk hos elever på 1. trinn?". For å konkretisere problemstillingen valgte jeg følgende forskningsspørsmål:
- Hvilke tegn på mottakerbevissthet kommer til syne i elevtekstene?
- Hvilke tegn på mottakerbevissthet kommer til uttrykk i samtalene elevene har når de skriver?
For å finne ut av dette har jeg gjennomført en kvalitativ tekst- og innholdsanalyse. Jeg analyserer 16 elevtekster, skrevet av fire elever som jeg er lærer til, høstsemester på 1. trinn. Jeg går i dybden i tekstene for å finne trekk som sier noe om elevenes mottakerbevissthet. Disse trekkene ser jeg opp mot samtalene elevene har seg imellom underveis i skriveforløpet. Jeg benytter meg av et vidt tekstbegrep og inkluderer derfor også elevenes muntlige utsagn og samtaler i analysene.
Studiens teoretiske rammeverk består blant annet av teori knyttet til funksjonell og kommunikativ skriving samt begrepet mottakerbevissthet. I tillegg knytter jeg studien opp mot forskningsbaserte anbefalinger for begynneropplæring i skriving. Jeg operasjonaliserer begrepet mottakerbevissthet inn i tre kategorier for å kunne svare på problemstilling og tilhørende forskningsspørsmål. Studien støtter seg til et sosiokulturelt perspektiv på læring, hvor samhandling og samtale står sentralt.
Funnene i denne studien er et bidrag til å utvikle den kunnskapen som allerede finnes knyttet til funksjonell skriving og mottakerbevissthet i begynneropplæringen. Studiens resultater viser at alle fire elever evner å uttrykke en viss grad av mottakerbevissthet, skriftlig og muntlig. I tillegg bekrefter studien at bokstavkunnskap ikke er avgjørende for at barn skal evne å være mottakerbevisste. Som forsker bør man derfor være forsiktig med å trekke slutninger rundt elever på 1. trinns mottakerbevissthet kun ut ifra deres skriftlige tekster. Videre viser funnene at det er en fordel med kjente og nære mottakere, og at skriveoppgavene bør ha et tydelig formål, for at elevene best mulig skal klare å se mottakeren for seg og ha denne med i tankene underveis i skriveprosessen. Studiens resultat viser også at elevenes muntlige utsagn bidrar til å kaste lys over elevenes skriftlige tekster, og gir oss en forståelse for hva elevene faktisk prøver og ønsker å uttrykke skriftlig. Disse funnene viser at elevene evner å vise større grad av mottakerbevissthet muntlig, og at dersom en overlater tekstene til seg selv, vil en ikke nødvendigvis forstå resultatene på samme måte. | |
| dc.description.abstract | This master’s thesis examines whether first-grade students are capable of expressing audience awareness, when provided with functional writing instructions that allows them to write for authentic recipients. The research question I seek to answer in the thesis is: “How is audience awareness expressed among first-grade students?”. To specify and narrow down the research question, I chose the following sub-questions:
- What signs of audience awareness are evident in the students' texts?
- What signs of audience awareness are expressed in the conversations students have while writing?
To investigate this, I conducted a qualitative text and content analysis. I analyzed 16 student texts, written by four students whom I teach, during the fall semester of 1st grade. I delved into the texts to identify features that indicate the students' audience awareness. The oral conversations aim to enrich the understanding of the written text material. I employ a broad concept of text, thus also including the students’ oral statements and conversations in the analyses.
The theoretical framework of the study includes theories related to functional and communicative writing, as well as the concept of audience awareness. Additionally, I link the study to research-based recommendations for early childhood writing instruction. I operationalize the concept of audience awareness into three categories to answer the research question and associated sub-questions. The study is grounded in a sociocultural perspective on learning, where interaction and conversation are central.
The findings of this study contribute to developing the existing knowledge related to functional writing and audience awareness in early childhood writing instruction. The results imply that all four students are capable of expressing a certain degree of audience awareness, both in writing and orally. Moreover, the study confirms that letter knowledge is not crucial for children to be able to exhibit audience awareness. Therefore, as researchers, we should be cautious about drawing conclusions regarding first-grade students’ audience awareness based solely on their written texts. Furthermore, the findings suggest that having familiar and close recipients, and writing tasks with a clear purpose, benefit the students in being able to visualize the recipient and keep them in mind during the writing process. The study’s results also show that the students’ oral statements help illuminate their written texts, providing an understanding of what the students are actually trying to and wish to express in writing. These findings indicate that students are able to demonstrate a greater degree of audience awareness orally, and that if one were to leave the texts to themselves, one would not necessarily understand the results in the same way. | |
