Teachers' Practices and Adaptations Relative to Multilingualism in the EAL Classroom

Abstract

Med utgangspunkt i det økende lingvistiske mangfoldet i klasserom i Norge undersøker denne oppgaven læreres flerspråklige undervisningspraksiser i engelskklasserommet. Selv om det er en økende anerkjennelse av flerspråklighet og verdien av flerspråklighet blant forskere, lærere, og i lærerplanen (Norwegian Directorate for Education and Training, 2019; Myklevold, 2021), har tidligere studier vist at lærere står overfor usikkerhet når de skal støtte flerspråklige elever i praksis (Vikøy & Haukås, 2021; Burner & Carlsen, 2022). MADE (Multilingual Approach to Diversity in Education) tar sikte på å løse dette problemet ved å gi språklærere pedagogiske verktøy for å støtte flerspråklige elever (Krulatz & Christison, 2023). I denne studien ble MADE brukt som overordnet rammeverk for å undersøke det følgende primære forskningsspørsmålet: Hvilke lingvistiske praksiser og tilpasninger bruker lærere for å støtte flerspråklige elever i engelskklasserommet? Det overordnede forskningsspørsmålet ble videre delt inn i seks detaljerte underspørsmål: 1) Hvordan og i hvilken grad tilpasser lærere språket sitt til elevene? 2) Hvordan og i hvilken grad gir lærerne tydelige instruksjoner til aktiviteter i klasserommet? 3) Hvordan og i hvilken grad bruker lærerne flerspråklige praksiser? 4) Hvordan og i hvilken grad bruker lærerne teknikker for å introdusere nye begreper? 5) Hvordan og i hvilken grad oppmuntrer lærerne elevene til å ta i bruk sitt språklige repertoar? 6) Hvordan og i hvilken grad gir lærerne elevene mulighet til å avklare sentrale begreper? En mixed methods casestudie ble benyttet for å samle inn både kvalitativ data og kvantitativ data, og målet var å utforske to engelsklæreres rapporterte og observerte praksis. De seks underspørsmålene var retningsgivende for observasjonene, egenevalueringene, og intervjuene av lærerne. Dataanalysen i studien var basert på en deduktiv tilnærming med utgangspunkt i forskningsspørsmålene, og MADE ble brukt som overordnet rammeverk for datatolkningen. Funnene viste at lærerne anerkjente verdien av norsk som en ressurs i engelskundervisningen, og at de ofte vekslet mellom engelsk og norsk for å gjøre konsepter tydeligere. Begge lærerne hadde dessuten et større fokus på innhold og mening enn på språk og medium, noe som tyder på at det var viktig for dem at elevene følte seg kompetente i timene. Studien viste imidlertid at det manglet spesifikke strategier for å inkludere andre språk enn norsk og engelsk som støtte for de flerspråklige elevene. I tillegg viste funnene at lærerne ikke benyttet seg av mulighetene til å gå lengre enn å oversette for å oppnå forståelse og heller legge til rette for å utvikle elevenes metaspråklige bevissthet.

Addressing the growing linguistic diversity in Norwegian classrooms, this thesis investigates teachers’ multilingual teaching practices in the English as an additional language (EAL) classroom. While there is a growing recognition of multilingualism by scholars, educators, and the curriculum (Norwegian Directorate for Education and Training, 2019; Myklevold, 2021), previous studies have demonstrated that teachers face uncertainties in supporting their multilingual learners in practice (Vikøy & Haukås, 2021; Burner & Carlsen, 2022). The Multilingual Approach to Diversity in Education (MADE) aims to address this issue by empowering language teachers with pedagogical practices to support their multilingual learners (Krulatz & Christison, 2023). This study employed MADE as the overarching framework to investigate the following primary research question: What linguistic practices and adaptations do teachers use to support multilingual learners in the EAL classroom? Moreover, these six sub-questions used were: 1) How and to what degree do teachers adapt their language to learners? 2) How and to what degree do teachers provide clear instructions to classroom activities? 3) How and to what degree do teachers use multilingual practices? 4) How and to what degree do teachers employ techniques to introduce new concepts? 5) How and to what degree do teachers encourage students to employ their linguistic repertoires? 6) How and to what degree do the teachers give students opportunities to clarify key concepts? These questions guided the observations, self-evaluations, and interviews of two English teachers. A mixed methods case study design was employed to collect both qualitative and quantitative data, with the objective of exploring the reported and observed practices of two EAL teachers. The analytical deductive approach was grounded in the research questions, with MADE providing the overarching framework for data interpretation. The findings revealed that the teachers recognized the value of Norwegian as a resource in their EAL classrooms, often switching between English and Norwegian to clarify concepts. Moreover, both teachers demonstrated a greater focus on the content and the meaning, rather than on the language and the medium. This suggests that it was important for them that their students felt competent in their lessons. However, the study highlighted a lack of specific strategies to include other languages than Norwegian and English as support for their multilingual learners. Additionally, the findings revealed that the teachers missed opportunities to go beyond translation for comprehension and move towards facilitation of students’ development of metalinguistic awareness.