Slik skal norske gutter være

Abstract

Dette er en historisk studie av representasjoner og forestillinger om kjønn og kjønnsroller i læringsmateriell gitt ved Bakklandet, Ila og Kalvskinnet skole i perioden 1893-1960. Ved å analysere arkivkilder hentet fra Trondheim Byarkiv har jeg funnet et svar på problemstillingen: Hvilke representasjoner av kjønn og kjønnsroller finnes i prøver og diktater fra 1893-1960? For å besvare problemstillingen er det tatt i bruk historisk metode. Funnene er kategorisert i de tre overordnede temaene «Gutter og jenter i skolen», «Rollemodeller og forhold» og «Økonomi og arbeidsliv».

Funnene i studien viser stort sett til en forestilling om kjønn som gjenspeiler de typiske kjønnsrollemønstrene i samtiden, nemlig at kvinnen var husmor og mannen arbeider og forsørger. På den ene siden kommer dette frem gjennom hvilke kontekster menn og kvinner opptrer i. På den andre siden kommer dette frem gjennom hvordan gutter og jenter ble gitt prøver med ulikt faglig innhold tett knyttet opp mot deres fremtidige, forventede roller i samfunnet. Forestillingen om mannen som arbeider er stødig gjennom hele tidsperioden som er studert, men det skjer en del endringer i fremstillingen av kvinnerollen. Vi ser at kvinnen sent i perioden har større økonomisk frihet, er oftere i arbeid og i større grad bli navngitt fremfor å bli referert til som «husmor». Tekstene viste også til en del normative forventninger. Vi ser blant annet en tydelig normativ forventning om at norske gutter skal være modige og sterke, samt en forventning om at jenter bør forsøke å gifte seg oppover i det sosioøkonomiske hierarkiet dersom de har mulighet til det.

Studiens funn bidrar også med informasjon om hvordan skolens prøver og diktater fungerte som verktøy for å reprodusere samfunnets verdier og normer. Gjennom å kontinuerlig vise til spesifikke fremstillinger av kjønn som hang tett sammen med de stereotypiske kjønnsrollene i samtiden, ble samfunnets rådende forestillinger om kjønn videreført til elever gjennom læringsmateriell i skolen.

This study examines representations and perceptions of gender and gender roles in educational materials used at Bakklandet, Ila, and Kalvskinnet school from 1893 to 1960. By analyzing archival sources from Trondheim Byarkiv, I have addressed the research question: What representations of gender and gender roles are found in tests and dictations from 1893-1960? To answer this question, a historical method was used. The findings are categorized into the three main themes: "Boys and girls in school," "Role models and relationships," and "Economy and working life".

The findings of the study largely reflect the gender role patterns typical of the time, where women were perceived as housewives and men as workers and providers. This is evident in the contexts in which men and women appear, as well as in the way boys and girls were given tests with different content closely linked to their expected future roles in society. The notion of the man as a worker remains steady throughout the entire period studied, but there are some changes in the depiction of the female role. Towards the end of the period, women have greater economic freedom, are more often employed, and are more frequently named rather than being referred to as “housewife”. The texts also reveal normative expectations. Among other things, we see a clear normative expectation that Norwegian boys should be brave and strong, as well as an expectation that girls should try to marry up the socioeconomic ladder if possible.

The findings of the study also provide insight into how school tests and dictations functioned as tools to reproduce societal values and norms. By consistently presenting specific depictions of gender closely aligned with the stereotypical gender roles of the time, the prevailing societal notions of gender were transmitted to students through the educational materials used in schools.