Utenforskap og karriereveiledningens rolle

Abstract

Fra regjeringshold er det blitt vektlagt et mål å arbeide for et samfunn hvor de som kan og ønsker skal kunne få delta i arbeidslivet og kjenne på fellesskap og sosial tilhørighet (Meld. St. 32 (2020-2021)). I denne studien blir det undersøkt med utgangspunkt i karriereveilederes erfaringer hvordan karriereveiledning kan bidra til å motvirke og forebygge utenforskap hos unge voksne. Karriereveiledning eksisterer som et tilbud gjennom ulike offentlige og private instanser for å hjelpe individer med å beslutte valg relatert til deres karriere. Samtidig med dette er utenforskap observert som å være en økende problemstilling hos unge voksne, med konsekvenser både for individene som opplever det så vel som for samfunnet generelt. I denne studien har jeg hatt som formål å undersøke karriereveilederes erfaringer og arbeid rundt å motvirke og forebygge utenforskap hos unge voksne. Dette forskningsarbeidet har jeg gjennomført med mål om å opparbeide dypere kunnskap om karriereveilederes perspektiv på utenforskap og hvordan vi kan jobbe med det, som igjen skal bidra med å tjene rådgivningsfeltet helhetlig.

For å forankre studien til en gjennomførbar ramme for teorigrunnlaget, forskningsfokus og til slutt også basis for diskusjon av tema, utformet jeg en problemstilling som lød slik: «Med utgangspunkt i karriereveilederes erfaringer, hvordan kan karriereveiledning bidra til å motvirke og forebygge utenforskap hos unge voksne?».

Studiens forskningsarbeid hadde et utgangspunkt i den fenomenologisk-hermeneutiske tilnærmingen. Under forskningsarbeidet ble det tatt i bruk kvalitativ forskningsmetode for å danne et datamateriale gjennom intervju med fem karriereveiledere, hvor hver av dem hadde ulik bakgrunn og sysselsetting. Funnene gjort i denne forskningen ble analysert ved bruk av tematisk analyse og resulterte i fire hovedfunn basert på dataene fra forskningen. Disse fire funnene omhandlet: 1) Synet på utenforskap, 2) Veiledernes kompetanse i møte med veisøkerne, 3) Relasjonsaspektet, og 4) Tiltak og tverrfaglig samarbeid.

Med utgangspunkt i studiens teoretiske grunnlag bestående av den eksistensialistisk-humanistiske tilnærmingen og menneskesyn, forskning rundt utenforskap og livskvalitet, forståelsen av karriereveiledning og kompetanse, relasjoner og samarbeid, refleksjon og bevisstgjørelse, og tiltak for unge voksne, ble funnene fra forskningsarbeidet drøftet i oppgavens diskusjonsdel. Fra diskusjonsdelen av oppgaven ble det drøftet fire overordnede tema: 1) Karriereveilederes menneskesyn og forståelsen av utenforskap, 2) Karriereveilederens rolle, 3) Relasjonen i veiledning, og 4) Tiltak og samarbeid mot utenforskap.

Av sentrale poeng gjort i oppgavens diskusjonsdel trekkes det frem karriereveilederes forståelse av utenforskap, hvordan det arter seg og holdningene man kan ha i møte med dette, samt at det vektlegges karriereveilederes forståelse av egne evner, deres syn på relasjonsaspektet mellom veisøker og veileder og refleksjonene på veiledningen som et tiltak i seg selv, og i relasjon til andre hjelpende veiledningstiltak. Samlet sett er inntrykket at karriereveiledningens rolle blir sentral i å motvirke og forebygge utenforskap. Karriereveiledernes praksis og samarbeid både med veisøkere og andre instanser gjør dem sentrale i forebyggende hjelpearbeid, og evne til å se og finne muligheter gjør seg særlig relevant sett opp mot utviklingene som foregår hos unge voksne i samfunnet.

The government has emphasized the goal of working for a society where those who can and want are able to participate in working life and feel a sense of community and social belonging (Meld. St. 32 (2020-2021)). In this study, it is examined based on career counsellors' experiences, how career guidance can help to counteract and prevent alienation in young adults. Career guidance exists as an offer through various public and private agencies to help individuals decide on choices related to their career. At the same time, alienation has been observed to be a growing problem among young adults, with consequences both for the individuals who experience it as well as for society in general. In this study, I have aimed to investigate career counselors' experiences working with countering and preventing alienation in young adults. I have carried out this research work with the aim of building deeper knowledge about career counselors' perspective on alienation, and how we can work around it, which in turn will contribute to serving the counseling field holistically.

To ground the study in a feasible framework for the theoretical basis, research focus and finally also for discussion of the topic, I formulated a research question that read as follows: "Based on the experiences of career counselors, how can career guidance help to counteract and prevent alienation in young adults?”.

The study's research work had a starting point in the phenomenological-hermeneutic approach. During the research work, a qualitative research method was used to create data material through interviews with five career counselors with different backgrounds and employment. The findings made in this research were analyzed using thematic analysis and resulted in four main findings based on the data from the research. These four findings dealt with: 1) The view on alienation, 2) The supervisors' competence in meeting the clients, 3) The relational aspect, and 4) Measures and interdisciplinary cooperation.

Based on the study's theoretical basis consisting of the existentialist-humanistic approach and view of people, research around alienation and quality of life, the understanding of career guidance and competence, relationships and cooperation, reflection and awareness-raising, and measures for young adults, the findings from the research work were debated on in the discussion part of the thesis. From the discussion part of the thesis, four overarching themes were discussed: 1) Career counselors' view of people and the understanding of alienation 2) The role of career counselors 3) The relationship in guidance, and 4) Measures and cooperation against alienation.

Among the key points made in the discussion part of the thesis, the career counselors' understanding of being alienated, how it manifests itself and the attitudes one can have in the face of it, is highlighted, as well as the fact that the career counselors' understanding of their own abilities, their views on the relationship aspect between client and counselor and the reflections on the guidance as a measure in and of itself, as well as in relation to other supporting guidance measures. Overall, the impression of career guidance's role is that it is crucial in countering and preventing alienation. Career counselors' practice and collaboration both with the clients and other agencies make them central to preventative aid work and the ability to see and find opportunities, and this is particularly relevant when compared to the developments taking place among young adults in today’s society.