Kollegaveiledning, en investering for NAV-veilederen

Abstract

Tittel: «Kollegaveiledning, en investering for NAV-veilederen»

Bakgrunn: Studien søker å belyse viktigheten av kollegaveiledning som kompetansehevingstilbud i NAV, og hvordan det kan bidra til å styrke veilederrollen.

Formål: Formålet med studien har vært å få en større innsikt i hvordan det å delta i kollegaveiledning oppleves for de ulike veilederne, hvordan deltakelsen bidrar til veilederrollen, men også til organisasjonen NAV som en helhet. Siden mye av arbeidet NAV er satt til å gjøre er juridisk og politisk bestemt, er det interessant å se hvordan de ansatte selv kan benytte kollegaskapet til å gjøre denne rollen enda bedre. Videre setter studien lys på det store ansvaret som ligger i rollen som veileder, og belyser viktigheten av at veilederne også prioriteres i dette arbeidet. Ved å trekke inn teoretisk rammeverk fra både kognitiv-, sosialkonstruktivistisk- og psykologisk perspektiv, belyser studien hvordan sosiale faktorer bidrar til å forstå fenomenet kollegaveiledning på.

Studiens problemstilling: «Hvordan oppleves deltakelse i kollegaveiledningsgrupper ved et NAV-kontor, og på hvilken måte kan kollegaveiledning bidra til utvikling av veilederrollen?»

Metode: I studien ble det benyttet kvalitativ metode med semistrukturerte dybdeintervju. Utvalget besto av fem ansatte ved et NAV-kontor, hvor fire har vært deltaker i kollegaveiledningsgrupper og en har vært kollegaveileder ved NAV-kontoret. Tematisk metode var utgangspunktet for transkribering av intervju og analyse av datamaterialet. Som utgangspunkt har forskningsprosessen hatt en induktiv arbeidsmetode, men den har hatt tendenser til å være noe deduktiv med visse tanker om hvilken teori som kunne være aktuell på forhånd. Teorien har derimot ikke blitt fastsatt før analysearbeidet var ferdig. Identifiseringen av tema ble utført på bakgrunn av gjentakende mønstre fra datamaterialet som ble kodet og systematisert inn i ulike tema.

Funn: Gjennom analysen ble tre overordnede tema identifisert: • Ensomhet i veilederrollen • Diskrepansen mellom å delta eller det å prioritere arbeidsoppgavene • En investering for veilederrollen

Konklusjon: Deltakerne i denne studien hadde ulike opplevelser av kollegaveiledningstilbudet. For eksempel tyder funnene i analysen på at kollegaveiledning kan være en viktig arena for å prioritere seg selv som veileder, og få et avbrekk fra brukerfokuset. Noe som kan bidra til å styrke veilederrollen ved å få en arena for støtte, medfølelse og erfaringsdeling. Videre viser funnene til at kollegaveiledningsgrupper kan bidra til et fellesskap, et bedre samhold og tillit blant kollegaene. Noe som for eksempel fører til en lavere terskel for å ta kontakt på tvers av avdelinger. Studien belyser også hvordan hindringer som tid og store arbeidsmengder kan påvirke deltakelsen, og hvordan tilrettelegging og prioritering er viktig for best mulig utbytte.

Title: “Peer counseling, an investment for the NAV counselor” Backround: The study aims to highlight the importance of a competency enhancement program such as peer counseling, and how this can contribute to strengthening the counseling role.

Purpose: The purpose of the study has been to gain a deeper understanding of how participating in peer counseling groups is experienced by different counselors, how the participation contributed to the counseling role, as well as to the organization NAV. Since much of the work conducted by NAV is legally and politically mandated, it is interesting to see how employees themselves can contribute to improving this role. Furthermore, this study sheds light on the significant responsibility inherent in the counselor role, emphasizing the importance of prioritizing counselors in this work. By incorporating theoretical frameworks from cognitive, social constructivist, and psychological points of view, the study aims to illuminate how social factors contribute to understanding the phenomenon of peer counseling.

Problem formulation: «How is participation in peer counseling groups experienced at a NAV office, and in what way can peer counseling contribute to the development of the counseling role?»

Method: The study employed a qualitative method with semi-structured in-depth interviews. The selection consisted of five employees at a NAV office, where four of them participated in peer counseling groups and one has been a peer counselor at the NAV office. Thematic analysis guided the transcription of interviews and the analysis of the data material. The research process primarily followed an inductive approach, although it tended to be somewhat deductive with certain thoughts about which theory could be relevant in advance. However, the theory was not determined until the analysis was completed. The identification of themes was conducted based on recurring patterns from the data material that were coded and systematized into various themes.

Findings: Through the analyis three overaching themes were identified: • Loneliness in the counsling role • The discrepancy between participating or prioritazing the tasks • An investment for the counseling role

Conclusion: The participants in this study had varied experiences with the peer counseling groups. For example, findings from the analysis suggest that peer counseling can be an important platform for counselors to prioritize themselves and take a break from the client-focused work. Something that may strengthen the counseling role by providing a space for support, empathy, and for sharing experiences. Furthermore, the findings indicate that peer counseling groups can contribute to a sense of community, improved cohesion, and trust among colleagues. This, for instance, led to a reduced barrier for contacting each other across departments. The study also sheds light on how obstacles such as time and heavy workloads can affect participation, and how facilitation and prioritizing are important for the best possible outcome.