Perspektivering gjennom krig og konflikt
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3138429Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3542]
Sammendrag
Denne masteroppgaven er et avsluttende prosjekt innenfor masterprogrammet i samfunnsfagdidatikk ved NTNU. I min forskningsstudie har den overordnede problemstillingen vært: «Hvordan utvikler et utvalg av samfunnsfaglærere på ungdomsskolen elevenes perspektiveringskompetanse gjennom sin undervisning om krig og konflikt?». I analysen av studiens empiri og i diskusjonen av funnene har studiens tre forskningsspørsmål stått sentralt. De tre forskningsspørsmålene er: «Hva legger samfunnsfaglærerne i kompetanse og dybdelæring?», «Hvordan forstår og operasjonaliserer samfunnsfaglærerne perspektivering?» og «Hvilke didaktiske valg tar samfunnsfaglærerne i sin undervisning om fenomenene krig og konflikt?». Disse forskningsspørsmålene har vært avgjørende for å kunne svare på den overordnende problemstillingen.
Dette er en kvalitativ studie med intervjudata fra seks samfunnsfaglærere som arbeider i forskjellige norske ungdomskoler. Datainnsamlingen foregikk høsten 2023 og våren 2024. I Kunnskapsløftet 2020 har evnen til å vurdere ulike hendelser og fenomen fra flere perspektiver blitt mer aktualisert i skole-Norge. Samtidig kan vi se at ulike pågående internasjonale konflikter, som Russland-Ukraina og Israel-Palestina, er med på å styrke argumentet for at medborgere burde ha kompetanse til å perspektivere. I denne masteroppgaven belyses studiens teoretiske forankring med utgangspunkt i fagdidaktisk teori og sentrale medborgerskapsteoretiske perspektiver. Kjernen i teoriforankringen min er Nora Mathé sitt rammeverk for akademisk perspektivtaking i samfunnsfag. Det presenteres også en avgrenset gjennomgang av relevant tidligere forskning innenfor feltet. Eksisterende forskning relatert til perspektivering har kommet langt på veg i å identifisere hva som kan fremme evnen til å se hendelser og fenomen fra ulike perspektiv. Likevel er det mangel på didaktisk forskning som belyser hva lærere gjør for å utvikle elevenes perspektiveringskompetanse i samfunnsfag. Dette blir belyst i denne masterstudien.
De mest sentrale funnene i denne studien peker på at lærerne operasjonaliserer perspektivering på flere måter. Et fremtredende trekk er lærernes prioritering av kunnskapsdimensjonen innenfor kompetanse. Tidligere forskning og fagdidaktisk teori støtter lærernes prioritering av kunnskap når ulike dimensjoner innenfor perspektivering skal utvikles. Dette kan gi en implikasjon for praksis i skolen om at kunnskap er sentralt i læringsarbeid som skal fremme elevenes perspektiveringskompetanse. Lærerne gjør mye som kan tolkes som om de fremmer elevenes kompetanse til å se ting fra ulike perspektiv. Samtidig indikerer studiens empiri at majoriteten av lærerne ikke kjenner godt til perspektivering som konsept. Dette kan gi en implikasjon om at det kan være hensiktsmessig å øke læreres bevissthet til dette i skole-Norge. En økt bevissthet kan bidra til å styrke lærernes kjennskap til sentrale faktorer som påvirker elevers utvikling av en perspektiveringskompetanse. Et annet sentralt funn er lærernes bruk av historisk perspektiv og empati, spesielt når det kommer til verdenskrigene. Lærerne virker drevne i dette arbeidet. Her virker lærerne å inkludere kritisk læringsarbeid som kan fremme evnen til perspektivering. Relatert til undervisning om kontroversielle konflikter viser studiens funn at det er variasjoner innenfor lærernes didaktiske valg. Slike konflikter kan vekke et engasjement hos elevene som påvirker utviklingen av perspektivering. Noen lærere virker å anvende en harmoniorientert tilnærming, mens andre virker å anvende en konfliktorientert tilnærming. Denne spenningen i empirien blir utforsket i denne studien. Da blir det diskutert og belyst hvordan begge tilnærmingene kan fremme utviklingen av elevenes perspektiveringskompetanse. This master thesis is a finalization of a master’s degree in social science education at NTNU. In my research study the main issue I am trying to elucidate is: «How does a selection of social science teachers in junior high school develop pupils´ abilities in perspective-taking through their education about war and conflict?». In the analysis of the empirical data and in the discussion of the findings, my three research questions have been central. These are: «What does social science teachers ascribe to competence and in-depth learning?», «How does social science teachers understand and operationalize perspective-taking?» and «What didactic choices does social science teachers take in their teaching about the phenomenon of war and conflict?». These research questions have been crucial regarding to answer the main issue of this thesis.
This is a qualitative study with data from six social science teachers that work in different Norwegian junior high schools. The data acquisition happened during the fall of 2023 and the spring of 2024. In «Kunnskapsløftet 2020» the ability to assess different events and phenomena from different perspectives has been made more current in the educational Norway. We can at the same time see different ongoing international conflicts, like Russia- Ukraine and Israel-Palestine, that contribute to the argument that citizens should have abilities in perspective-taking. In this master thesis the theoretical foundation is elucidated through subject didactics and central theoretical citizenships´ perspectives. The core of the theoretical foundation is Nora Mathé’s framework for academic perspective-taking in social science education. A short review of previous relevant research in the field will also be presented. Existing research related to perspective-taking has come a long way to identify what can advance the ability to see different events and phenomena from different perspectives. Nevertheless, there is a lack of didactic research that elucidate what teachers do towards developing the pupils’ abilities in perspective-taking in social science education. This will be elucidated through this master thesis.
The most central findings in this study point to that the teachers operationalize perspective-taking in multiple ways. One of the most prominent aspects is that the teachers prioritize knowledge within competence. Previous research and didactical theory support the teachers´ prioritizing of knowledge when the different dimensions within perspective-taking is being developed. This can give an implication for the practice of teaching that knowledge is central in the development of the pupils´ perspective-taking. The teachers do a lot that can benefit the pupils´ competence to see things from different perspectives. Nevertheless, this empirical study indicates that the majority of the teachers do not know the concept of perspective-taking well. This can give an implication that it could be appropriate to strengthen the teachers´ awareness of this in the educational field in Norway. A bigger awareness can contribute to strengthening the teachers´ knowledge of central factors that affect the pupils´ development of perspective-taking. Another central finding is the teachers use of historical perspective and empathy, especially when it comes to the world wars. The teachers seem adept at this work. Here the teachers seem to include work about critical learning that can aid the ability of perspective-taking. Related to teaching about controversial conflicts the study shows that there are variations within the teachers’ didactical approaches. These conflicts can arouse interest within the pupils that affect the development of perspective-taking. Some teachers seem to take an approach that prioritize consensus, while others seem to prioritize conflict. This suspense in the empirical findings is further explored in this study. Then it will be discussed and elucidated how both approaches can be beneficial in the development of the pupils’ abilities in perspective-taking.