| dc.description.abstract | I mange tiår har integreringen av flyktningebarn i nye land vekket akademisk interesse innenfor mange vitenskapelige felt og disipliner. Den solide og rike mengden tidligere forskning styrket mitt forsøk på å presentere og analysere stemmene og erfaringene til ukrainske barn som ble tvungne flyktninger i Norge etter utbruddet av den russisk-ukrainske krigen i 2022.
Utviklet innenfor rammen av barndomsstudier, har denne masteroppgaven som mål å utforske utfordringene og styrkingen som ukrainske barn møter i å bygge nye og opprettholde eksisterende sosiale relasjoner. Sosiale relasjoner ble et sentralt tema i min forskning, gitt deres avgjørende rolle i å hjelpe barn med å integrere seg i et nytt samfunn. Jeg oppdaget utfordringene i prosessen og de ulike strategiene ukrainske barn bruker for å møte disse utfordringene. Jeg reflekterer over styrking når jeg retter oppmerksomheten mot motstandskraften og handlingskraften som oppstår når ukrainske barn navigerer sine veier i det nye landet som ble deres tilfluktssted og hjem.
Denne forskningen er en kvalitativ studie med 11 deltakere, i alderen 6 til 16 år, bosatt i to forskjellige kommuner i Trøndelag fylke i Norge. Den innebærer kvalitative metoder og verktøy for å tillate og sikre at barnas stemmer blir hørt, og anerkjenner barn som eksperter på sine egne liv. Blant dem var tegneteknikker og foto-stemme-metoden, etterfulgt av et semi-strukturert dybdeintervju, rangeringsmetoden og gruppediskusjon brukt under fokusgruppearbeid.
I analysen bruker jeg den teoretiske linsen av relasjonell handlingskraft og motstandskraft, og benytter begrepet styrking. Videre benytter jeg begrepet sosial tilhørighet, iboende i barndomsstudier. Jeg bruker også begrepene integrasjon og akkulturasjon og begrepet usynlige gjerder som er adoptert fra samfunnsvitenskapene. Min analyse presenteres i tre kapitler. I det første analytiske kapittelet fokuserer jeg på barrierene for å bygge nye relasjoner med norske jevnaldrende. Dataene som kom frem under feltarbeidet, tillot meg å diskutere språkbarrieren og den subjektive oppfatningen av forskjeller i kultur og mentalitet. Ved å adressere disse barrierene, bruker barn ulike strategier, både proaktive og mestringsstrategier, som diskuteres i det andre analytiske kapittelet. I det tredje analytiske kapittelet utforsker jeg hvordan barn opprettholder nære relasjoner med sine etterlatte familier og venner, og utfordringene og styrkingen av prosessen.
Denne forskningen ble gjennomført med intensjonen om å belyse erfaringene til ukrainske barn i Norge. Jeg håper at forståelsen av deres utfordringer vil være verdifull og hjelpsom i å lette en smidigere integreringsprosess for fremtidige flyktningebarn i Norge. Videre håper jeg at denne studien initierer meningsfulle diskusjoner og inspirerer til søk og utvikling av løsninger, til nytte for alle aktørene i prosessen, og at den vil være nyttig for både regjerings- og ikke-regjeringsorganisasjoner som arbeider med flyktningebarn i ulike aldre, kjønn, etnisiteter og nasjonaliteter. | |
| dc.description.abstract | For many decades, the topic of the integration of refugee children into new countries has aroused academic interest in many scientific fields and disciplines. The solid and rich body of previous research enhanced my endeavor to present and analyze the voices and experiences of Ukrainian children who became forced migrants in Norway after the break of the Russian-Ukrainian war in 2022.
Developed in the frames of the Childhood Studies field, this Master Thesis aims to explore the challenges faced by Ukrainian children and empowerment in building new and maintaining existing social relationships. Social relationships became a central theme of my research, given their pivotal role in helping children to integrate into a new society. I discovered the challenges of the process and different strategies used by Ukrainian children to address these challenges. I reflect on empowerment when I direct my attention to the resilience and agency that emerge when Ukrainian children navigate their ways in the new country that became their place of refuge and shelter home.
This research is a qualitative study with 11 participants, aged from 6 to 16 years old, settled in two different municipalities of the Trøndelag county of Norway. It involves qualitative methods and tools to allow and ensure children’s voices are heard, recognizing children as experts in their own lives. Among them were drawing techniques and the photo-voice method, followed by a semi-structured in-depth interview, the ranking method, and group discussion used during focus group work.
In the analysis, I use the theoretical lens of relational agency and resilience, and employ the concept of empowerment. Furthermore, I make use of the concept of social connectedness, inherent to the field of Childhood Studies. I also employ the concepts of Integration and Acculturation and the concept of Invisible Fences adopted from Social Sciences.
My analysis is presented in three chapters. In the first analytical chapter, I focus on the barriers to building new relationships with Norwegian peers. The data that emerged during the fieldwork allowed me to discuss the language barrier and the subjective perception of differences in culture and mentality. Addressing these barriers, children employ different strategies, both proactive and coping, which are discussed in the second analytical chapter. In the third analytical chapter, I explore how children maintain close relationships with their left-behind families and friends, and the challenges, and the empowerment of the process.
This research was carried out with the intention to shed light on the experiences of Ukrainian children in Norway. I hope that understanding their challenges will be valuable and helpful in facilitating a smoother integration process for future refugee children in Norway. Moreover, I hope that this study initiates meaningful discussions and inspires the search and development of solutions, benefiting all the actors of the process, and that it will be useful for governmental and non-governmental organizations working with refugee children of different ages, genders, ethnicities, and nationalities. | |
