Noun Phrase Ellipsis as a probe into nominal structure

Abstract

Abneys (1987) determinativfrase (DP)-analyse, utarbeidet under styrings- og bindingsteorien, har vært den dominerende hypotesen om nominalfrasestruktur i generativ grammatikk siden den ble foreslått. Gitt skiftet fra styrings- og bindingsteorien til minimalismeprogrammet, har flere stilt spørsmål om DP-analysen fortsatt gjelder innenfor minimalismeprogrammet. Ett særlig fremtredende spørsmål er hvorvidt DP-analysen kan gi en god analyse av lisensiering av nominalfraseellipse (NPE). Forsvarere av DP-analysen argumenterer for at et syn på nomenfrasen med D som funksjonell kjerne kan gi en samstemmig forklaring av NPE lisensiering. Bruening (2009) mener heller at de elementene som lisensierer NPE ikke er syntaktisk uniforme, og derfor at ikke alle kan plasseres i D. Denne masteroppgaven undersøker NPE lisensiering for å se om teorier som baserer seg på DP-analysen kan gi en syntaktisk forklaring av NPE lisensiering også innenfor minimalismeprogrammet, og for å se om en alternativ nominalfrasestruktur kan gjøre det samme. Bruening (2009) foreslår en alternativ nominalfrasestruktur der rekursive nP-skall legger seg rundt nomenet og de prenominale elementene. I nP-strukturen er n, ikke D, kjernen i nomenfrasen. I denne oppgaven greier jeg ut om nP-strukturen og anvender den på engelske nominalfraser. Jeg foreslår også at grammatisk tall er et trekk på de rekursive n-kjernene. Jeg anvender Merchants (2001, 2004) [E] trekk på engelske nominalfraser. Dersom [E] kan realiseres på de rekursive n-kjernene, kan vi gi en ukomplisert, syntaktisk forklaring av både NPE lisensiering og den varierende størrelsen på ellipsen. Dessuten kan vi gi en enhetlig redegjørelse av distribusjonen av NPE og det nært beslektede one(s)-innsettingsfenomenet. Jeg foreslår at når et nomen elideres vil talltrekket på n-hodet som [E] er plassert på m- spleises med det prenominale elementet dersom de står i nær nok relasjon. Når disse sendes til fonetisk form realiseres de som et pronomen. Dersom n[E] og det prenominale elementet ikke står i en nær nok relasjon, for eksempel om et adjektiv står imellom, eller dersom realisering som et pronomen ikke ellers er mulig, settes det anafore elementet one(s) inn på n[E] slik at talltrekket kan plasseres på dette.

The D(eterminer) P(hrase)-hypothesis (Abney, 1987) has since its proposal within government and binding theory been the dominating conception of nominal structure in generative grammar. However, given the shift from government and binding theory to the minimalist program, the DP-hypothesis has been put under increased scrutiny, as many have suggested it may not hold within the minimalist framework. One particular criticism concerns Noun Phrase Ellipsis (NPE) licensing (Bruening 2009). Proponents of the DP-hypothesis have argued that a view of the nominal phrase where D is a functional head can provide a unified account of ellipsis licensors within the nominal domain. Bruening (2009) suggests instead that the elements licensing NPE appear to not be syntactically uniform. This thesis investigates NPE licensing in detail to see if NPE licensing theories based on the DP-structure are able to give a syntactic account of NPE licensing within the minimalist program, and if an alternative to DP-structure is able to provide such an account. Bruening (2009) proposes an alternative structure of the nominal phrase where recursive nP-shells form around the core noun and the prenominal elements. Within this nP-structure, the head of the nominal phrase is n, not D. In this thesis, I expand on the proposed nP-structure and apply it to English data, suggesting that the recursive n-heads host number specification. Extending Merchant’s (2001, 2004) [E] feature to English nominals, I find that if [E] can appear on the recursive n-heads, we are able to give a straightforward, syntactic explanation of ellipsis licensing as well as of the varying sizes of the ellipsis site. Furthermore, I argue that extending [E] to an nP-structure can provide a unified account of the distribution of NPE and the closely related phenomenon of one(s)-insertion. I propose that when a noun is elided, the number feature on the n-head to which [E] attaches m-merges with the prenominal element to spellout as a pronominal element, when n[E] and the prenominal element are sufficiently close. When these are not sufficiently close, e.g. if an adjective intervenes, or when spellout as a pronoun is not otherwise possible, the anaphoric element one(s) is inserted on n[E] to support the number feature.