| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg jobbet med å svare på spørsmålet: Hvordan brukes demokratibegrepet og beslektede begreper i forarbeidene til ny arkivlov for å argumentere for digitalisering av arkiv? I teoridelen har jeg gjort rede for relevant teori om arkiv, demokrati, offentlighet og medborgerskap. Videre har jeg forklart forarbeidene og andre offentlige dokumenters rolle i arbeidet med ny arkivlov samt begrepene digitalisering og digitalisering av arkiv. Deretter gjorde jeg en beskrivelse av metoden jeg brukte og utfordringer ved denne og hvilke søkeord som resulterte i mine funn. Her startet jeg med litteratursøk for å finne svar på min problemstilling, men endte opp med casestudie som mer hensiktsmessig da jeg til slutt endte opp med 3 relevante forarbeider som jeg har fordypet meg i. Disse tre er NOU 2019: 9, høringsnotatet til ny arkivlov og NOU 2019:5.
I arbeidet med ny arkivlov er det blitt presisert at digitaliseringen har vært en av de viktigste årsakene til behovet for ny lov. Digitaliseringen har medført store endringer innenfor både forvaltningen og arkivfaget. Gjennom det nye lovforslaget er derfor digitaliseringen diskutert mye. Det har også blitt diskutert hvordan demokratibegrepet skal passe både det digitale samfunnet vi lever i i dag og arkivfaget og deres rolle. Mens NOU 2019: 9 legger en bredere forståelse av demokrati inn i arkivloven, virker høringsnotatet å belyse rettssikkerhet spesifikt. Hva dette har å si for den nye arkivloven og hvordan demokratibegrepene spiller inn på digitaliseringsfokuset vil derfor være viktige drøftinger som jeg vil gå mer inn på i denne oppgaven. | |
