Both nowhere and everywhere - perhaps a cliché, but for me, home is my family: Mobile childhood and sense of belonging among third culture kids

Abstract

Denne masteroppgaen har som mål å bidra med mer kunnskap om mobil barndom og erfaringene til både voksne og barn som har bodd betydelige deler av oppveksten sin i utlandet. Denne forskningen ser på forskningsdeltakere, med andre ord både barn og voksne, som har hatt barndomserfaringer i utlandet på grunn av foreldrenes arbeid. Studien forsøker å undersøke hvor de føler seg «hjemme» og hvor de føler tilhørighet. I litteraturen blir personer som har levd en mobil barndom ofte referert til som tredjekulturellebarn (TCK) eller voksne tredjekulturelle barn (ATCK).

For å undersøke formålet med denne oppgaven, følger forskningen en kvalitativ tilnærming gjennom 20 individuelle semistrukturererte intervjuer, med forskningsdeltakere som barn og voksne fra alderen tolv til sytti år. De voksne forskningsdeltakerne som deltok i denne forskningen ble intervjuet retrospektivt, og de så på hvordan barndommen deres har påvirket deres definisjoner av hjem og følelse av tilhørighet i nåtiden. Barna har også sett gjennom noen av minnene deres fra tidligere barndomsår. Masteroppgaven er teoretisk forankret innenfor barndomsstudier; dermed har forskningen vektlagt barn som sosiale aktører som er verdt å studere i sin egen rett og barndommen som en sosial konstruktsjon. I tillegg bruker jeg begrepene kulturell identitet og akkulturasjon, organisasjon migrasjon, tredje kulturelle barn, og omvendt kultursjokk. Det er også brukt teorier fra menneskelig geografi: stedstilknytning, tilhørighet, og nasjonal identitet.

Funnene indikerer at hjem er både overalt og ingensteds på samme tid. Dette betyr at det å ha en krysskulturell barndom har påvirket forskningsdeltakernes definisjon av hjem på flere måter. Dette har vist seg ved at noen forskningsdeltakerne definerer hjem som et sted, bolig eller nasjon. Videre tyder funnene på at forskningsdeltakernes krysskulturelle og mobile barndom har påvirket deres definisjon av hjem med materialitet og objekter, men også at hjemfølelsen fremkalles gjennom sanser. Selv om dataene også viser at de fleste av forsknningsdeltakerne mangler stedstilknyning og tilhørigher, derfor viser empirien at relasjoner som venner og kjernefamilie er avgjørende for forskningsdeltakerne følelse av tilhørighet. Et gjennomgående tema er at forskningsdeltakerne definerer hjem ved hjelp av ideen om kjernefamilien. Mine funn indikerer også at andre viktige aspekter fremhever hvorfor deres krysskulturell barndom har påvirket deres definisjoner av hjem som relasjonelt.

This master thesis aims to contribute more knowledge of mobile childhood and the experiences of both children and adults who have lived significant parts of their upbringing abroad. This research looks at participants, in other words, both children and adults, who have had childhood experiences abroad due to their parents’ work. The study seeks to investigate where they feel “at home” and where they feel a sense of belonging. In literature, individuals who have lived a mobile childhood are often referred to as third-culture kids (TCK) or adult third-culture kids (ATCK).

To investigate the aim of this thesis, the research follows a qualitative approach through individually semi-structured interviews with 20 participants, children and adults from the age of twelve to seventy. The adults who participated in this research were interviewed retrospectively, and they looked at how their childhood impacted their definitions of home and sense of belonging in the present time. The children have also looked through some of their memories of their early childhood years. The thesis is theoretically anchored within childhood studies; thus, the research has emphasized children as social actors worth being studied in their own right and childhood as a social construction. In addition, I use the concepts of cultural identity and acculturation, organizational migration, third-culture kids, and reverse culture shock. Moreover, I use theories of human geography: place attachment, belonging, and national identity.

The findings indicate that home is both everywhere and nowhere at the same time. This means that having a cross-cultural childhood has impacted the participants’ definition of home in multiple ways. This has been shown by the fact that some participants define home as a place, dwelling, or nation. Furthermore, the findings indicate that the participant's cross-cultural and mobile childhood have influenced their definition of home with materiality and objects, as well as their sense of home being evoked through their senses. Even though the data also shows that most participants lack place attachment and belonging the empirical data shows that relations such as friends and the nuclear family are essential regarding the participant's sense of belonging. A recurring theme is that the participants define home using the idea of the nuclear family. My findings indicate that other important aspects highlight why their cross-cultural childhood has impacted their definitions of home as relational.