Kronotopens betydning for rekonstruksjon av traumet: En litteraturgeografisk lesning av Jon Fosses Ein sommars dag

Abstract

Sammendrag I denne bacheloroppgaven gjør jeg en litteraturgeografisk lesning av Jon Fosses Ein sommars dag (1998) med utgangspunkt i Unni Langås’ (2016) perspektiver på traumer i litteraturen, samt Mikhail Bakhtins (1979/2006) kronotopteori. Med traumeperspektivet som tematisk inngang, anvender jeg kronotop-begrepet og identifiserer terskelens, veiens og dagligstuens kronotop, for å analytisk undersøke hvordan Den eldre kvinna lever i en stadig rekonstruksjon av et traume som påvirker nåtidssituasjonen. Identifikasjonen av kronotopene gir innsikt i hvordan fortiden vekkes til live av sammenkoblingen mellom objektene og omgivelsene rundt henne, og dermed er sentrale i rekonstruksjonen og erindringen av traumet. Det blir også rettet fokus mot Fosses dramaturgiske grep, og hvordan disse er med på å skape en spenning mellom handling og tilstand, og det som utspilles on stage og off stage.

Abstract In this bachelor’s thesis, I perform a literary geographical analysis of Jon Fosse’s Ein sommars dag (1998), founded on Unni Langås’s perspectives on trauma in literature (2016), and Mikhail Bakhtin’s theory of the chronotope (1979/2006). With the trauma perspective as a thematic point of entry into the play, I apply the chronotope concept and identify the chronotopes of the threshold, the road, and the sitting room, in order to analytically examine how the character of The Older Woman is living in a continuous reconstruction of a past trauma that influences play’s present. Identifying each chronotope provides insight into how the past is reanimated through the connection between the spaces and objects surrounding the character, and how these, accordingly, are central to the reconstruction and remembrance of the traumatic event. I also highlight and examine Fosse’s dramaturgical choices, and how these contribute to the tensions between action and condition, and what takes place on- and off-stage.