Forebygging av radikalisering og ekstremisme i skolen – betydningen av andre instanser

Abstract

Temaet i denne studien retter fokus på lærere og skoleansattes opplevelser med forebygging av radikalisering og ekstremisme i skolen, i sammenheng med tverrprofesjonelt samarbeid. Formålet med oppgaven har vært å bidra med innsikt i forebygging av radikalisering og ekstremisme i skolen, og hvordan et samarbeid med andre instanser bidrar innenfor denne forebyggingen. Denne tematikken har det vært etterspurt mer fokus på, og denne undersøkelsen kan bidra til betraktninger og kunnskap om dette tverrprofesjonelle samarbeidet i skolen.

Oppgaven har basert seg på følgende problemstilling: Hvordan bidrar et tverrprofesjonelt samarbeid i arbeid med forebygging av radikalisering og ekstremisme i skolen? For å besvare denne problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i en kvalitativ metode, hvor jeg har gjennomført semistrukturert intervju av seks informanter fra to ulike skoler. Jeg intervjuet en sosialpedagogisk rådgiver, en lærer og en avdelingsleder fra hver av de to skolene. For å få innsikt i varierte opplevelser med tematikkene hadde de to skolene ulik grad av erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid, i forbindelse med forebygging av radikalisering og ekstremisme. Datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i Aksel Tjoras SDI-metode. I studien har spesielt Martin Sjøens perspektiver på forebygging av radikalisering og ekstremisme, samt relasjonskompetanse og nærhetsetikk blitt tatt utgangspunkt i for å drøfte og belyse funnene.

Studiens sentrale funn kan oppsummeres i tre tematikker. I det første temaet ble det presentert informantenes perspektiver på å forebygge mot radikalisering og ekstremisme, og hvor spesielt relasjoner til elever ble fremhevet som viktig. I det andre temaet ble det fremlagt hvilken betydning informantene mener et tverrprofesjonelt samarbeid i det forebyggende arbeidet kan ha. I funnene kom det frem at kompetanse som skolene selv ikke besitter og opplevelsen av trygghet er noe av det andre instanser kan bidra med. På samme tid viste informantenes erfaringer til at et tverrprofesjonelt samarbeid ofte blir iverksatt i etterkant av avdekking av radikalisering og ekstremisme. Det kan være et behov for hjelp tidligere i forebyggingen i skolen, for å være i forkant. Informantene viste og til manglende kunnskap til å avdekke tidlige tegn på radikalisering og ekstremisme, noe som kan fremheve betydningen av å øke denne kompetansen. Det siste temaet rettet fokus på opplevelsen av det tverrprofesjonelle samarbeidet innenfor forebyggingen. Her kom betydningen av nærhet til instansene tydelig frem og viste at dette er sentralt i et samarbeid. Innenfor dette ble lærerrollen fremhevet, og funnene viste til at spesielt lærerne i undersøkelsen opplever mangel på nærhet og hjelp i et tverrprofesjonelt samarbeid, som kan bety at samarbeidet ikke når helt de. Lærerne fremhevet nærhet og relasjon de har til elevene, som er sentralt innenfor forebyggingen, men som også kan bidra til et stort ansvar og et behov for hjelp fra andre instanser.

Denne undersøkelsen kan gi innsikt i betydningen av et tverrprofesjonelt samarbeid i forebyggingen av radikalisering og ekstremisme. I et samarbeid bidrar man med ulike perspektiver og roller, og her er skolens, og spesielt lærerens rolle, sentral ved å være nær og ha relasjon til elevene. På samme tid skal ikke en enkelt aktør stå ansvarlig for forebyggingen. Basert på funnene fra undersøkelsen er det viktig at et tverrprofesjonelt samarbeid bidrar i forebyggingen i skolen, og da tidligere og nærmere i arbeidet, for å støtte opp skolenes og spesielt lærerens forebyggende arbeid.

The theme of this thesis is focused on teachers’ and school employees’ experiences with prevention of radicalization and extremism in schools, in connection with interprofessional cooperation. The purpose of the paper has been to contribute with knowledge about prevention of radicalization and extremism, and how a collaboration with other agencies contributes within this prevention. There has been a demand for more focus on this topic, and this thesis might contribute to considerations and knowledge about this interprofessional cooperation in schools.

The paper is based on the following thesis question: How does an interprofessional cooperation contribute to the work with prevention of radicalization and extremism in schools? To answer this question, I have based the paper on a qualitative method, where I have conducted semi-structured interviews with six informants from two different schools. I interviewed one social-pedagogical counsellor, one teacher and one head of department, form each of the schools. To gain insight in varied experiences in the subject matter, the two schools had different degrees of experience with interprofessional cooperation in connection with prevention of radicalization and extremism. The data material was analyzed based on Aksel Tjora’s SDI-method. The study is especially based on perspectives on prevention of radicalization and extremism by Martin Sjøen, as well as relational competence and proximity ethics, to discuss and explain the findings.

The study’s main findings can be summarized in three themes. In the first theme it was presented the informants perspectives on preventing radicalization and extremism, where especially relations to students were highlighted as important. In the second theme it was focused on the informants’ meanings on what significance an interprofessional cooperation can have in the preventive work. The findings revealed that competence the schools do not possess and the experience of safety, are some of what other agencies can contribute with. Despite this, the informants’ experiences indicated that an interprofessional cooperation is often initiated after uncovering radicalization and extremism. It can be a need for help at an earlier stage in the prevention in schools, to stay ahead. The informants did also show less competence in uncovering early signs of radicalization and extremism, which can emphasize the importance of increasing this competence. The last theme focused on the experience of the interprofessional cooperation within the preventive work. The meaning of proximity to the agencies was something that clearly stood out, showing that this is important in a cooperation. In connection to this, the teachers’ positions where highlighted, and the findings indicated that especially the teachers in the study experience less proximity and help in an interprofessional cooperation, which may mean that the cooperation doesn’t quite reach them. The teachers emphasized the proximity and relations they have to the students, which is important in the preventive work, but this can also contribute to a large responsibility and a need for help from other instances.

This can give an insight in the meaning of an interprofessional cooperation in prevention of radicalization and extremism. In a collaboration people contribute with different perspectives and roles, and the schools’, especially the teachers’ role, is central by being close to and having relations to the students. But this is not something one single agency is responsible for. Based on the findings from this study, it is important that interprofessional cooperation contributes to the prevention in schools, and does so earlier and more closely, to support the schools’ and especially the teachers’ preventive work.