Praksisarkitekturar i Kulturdag

Abstract

I masteroppgåva «Praksisarkitekturar i Kulturdag – Ein kvalitativ studie av kulturskule-grunnskule-samarbeid frå eit lærarperspektiv» undersøkjer eg lærarar sine praksisar i samarbeid mellom grunnskule og kulturskule. Prosjektet eg har studert er Kulturdag. I Kulturdag er føremålet at elevane skal nå læreplanmåla i dei praktisk-estetiske faga i skulen. Datamaterialet i studien består av to intervju av teamet som arbeider med Kulturdag på éin av dei 20 skulane som gjennomfører samarbeidsprosjektet. Dette teamet består av éin grunnskulelærar og fire kulturskulelærarar, som samarbeider for å undervise i kulturfag på stasjonar. Studien byggjer på prinsipp frå praksisarkitekturteori, profesjonsteori og hermeneutisk fenomenologi. Problemstillinga for prosjektet er: «Korleis kan lærarar sine opplevingar av deltaking i kulturskule-grunnskule-samarbeid verte forstått i lys av praksisarkitekturteori?». Denne problemstillinga vert undersøkt gjennom tre forskingsspørsmål som er utforma basert på praksisarkitekturteori sine omgrep kulturell-diskursive, materiell-økonomiske og sosial-politiske arrangement. Analysen er gjennomført i to steg, først som ei empirinær analyse av datamaterialet, og deretter som ei drøfting av forskingsspørsmåla i lys av praksisarkitekturteori. Hovudfunna i dette masterprosjektet er at lærarane frå kulturskulen og grunnskulen i lita grad faktisk samarbeider. Slik lærarane skildrar i intervjua er det lite tid og utydeleg struktur for korleis samarbeidet skal gå føre seg, og mykje av det tiltenkte læringsutbytet i Kulturdag vert difor ikkje fullstendig realisert. Kulturdagteamet på skulen opererer i stor grad åleine utan samhandling med resten av grunnskulekollegiet, men også individuelt frå kvarandre i planlegging og gjennomføring av undervising.

In my master’s thesis "Practice Architectures in Kulturdag – A Qualitative Study of collaboration between municipal music and art schools and primary schools from a Teacher's Perspective" I examine teacher’s practices in collaborative projects between municipal music and art schools (kulturskolen) and primary schools (grunnskolen). Kulturdag is one such collaborative project, with the aim of helping students achieve the curricular goals in subjects such as music, arts and crafts and dance. The data used in this study consists of two interviews of the Kulturdag team at one of the 20 schools who have implemented Kulturdag. This team consists of one primary school teacher, and four teachers from the municipal music and art school, who collaborate on their planning and teaching in Kulturdag. The study is based on principles from the Theory of Practice Architectures, Theory of Professions, and hermeneutical phenomenology. The question this study researches is: "How can teachers' experiences of participating in collaborative projects between municipal music and art schools and primary schools be understood in light of Theory of Practice Architectures?". This question is explored through three further research questions, based on the concepts of cultural-discursive, material-economic, and social-political arrangements from Theory of Practice Architectures (Kemmis et al., 2014). The analysis has been conducted in two steps: first as an empirical analysis of the data, and then as a further analysis using the Theory of Practice Architectures. The main findings of this thesis are that teachers from the municipal music and art schools and the primary school collaborate to some, but limited extent. As seen in the interviews with the teachers, there is a lack of time and an unclear structure concerning how the collaboration is supposed to happen. Many of the intended beneficial aspects of Kulturdag are therefore not fully realized. The Kulturdag team largely operates alone with little interaction with the rest of the primary school staff, but also individually from each other in their planning of classes and in seeing the class through.