Omsorg og identitet i møte med alderdommen
Description
Full text not available
Abstract
Etter hvert som man blir eldre, kan endringer man gjennomgår, blant annet fysisk og sosialt, påvirke det psykiske og føre til identitetskriser. Etter hvert som ytre omstendigheter endres, kan det være vanskelig å tilpasse seg disse endringene, hvilket kan føre til brist i egen opplevd identitet. Mange eldre er mye alene, og dette kan føre til ensomhet og depresjon blant eldre. Ensomheten som oppleves i livets siste fase, stemmer ofte ikke overens med det tidligere livet man har levd, dette kan bidra til å destabilisere identiteten. Ifølge tilbaketrekkingsteorien, ønsker eldre å trekke seg tilbake fra samfunnet, men er det egentlig det de vil, eller er det samfunnets forventninger som forårsaker at det blir en slags selvoppfyllende profeti? I Norge er eldreomsorgen i stor grad institusjonalisert. Når man blir eldre i Norge, er det vanlig å flytte inn på alders eller sykehjem, for å få den hjelpen man har behov for. Rundt halvparten av alle som dør i Norge, dør på sykehjem. I Thailand derimot, er eldreomsorgen ofte ikke institusjonalisert, den er heller bestående av diverse nær familie sine bidrag. Generasjonsboliger blir dermed normalt, og barna til de eldre med omsorgsbehov utfører tilsvarende oppgaver ansatte ved institusjoner i Norge gjør. Omsorgspersonene i hjemmetjenester i Chicago blir dårlig betalt, og mange av de bor i farlige nabolag og pendler lange distanser hver dag for å nå frem til jobb. Disse diverse premissene for alderdom og eldreomsorg, har ulike kulturelt betingede resultater for identitet og livskvalitet i alderdom. Omsorgen som mottas påvirkes sterkt av faktorer som om det er tilstrekkelig bemanning, og om de som utfører hjelpen har tilstrekkelig med kunnskap og ferdigheter. Ensomhet er et stort problem hos den eldre befolkningen, og mange eldre kan bli isolert fra samfunnet, selv om de egentlig ønsker sosial interaksjon. Dette kan skje fordi man ikke lenger er i jobb eller mange mister ektefellen sin, og dermed er mye alene. I norsk eldreomsorg kan underbemanning bidra til denne ensomheten, og eldre kan føle seg oversett og neglisjert. I Thailand hvor de eldre ofte bor med familien sin og blir tatt hånd om av de, er det kanskje grunn til å tro at ensomhet ikke er et like stort problem. As you get older, changes you go through, including physically and socially, can affect the psychological and lead to identity crises. As external circumstances change, it can be difficult to adapt to these changes, which can lead to a lack of self-perceived identity. Many elderly people are alone a lot, and this can lead to loneliness and depression among the elderly. The loneliness experienced in the last phase of life often does not match the previous life one has lived, this can contribute to destabilizing one's identity. According to the withdrawal theory, the elderly want to withdraw from society, but is that really what they want, or are society's expectations causing it to become a kind of self-fulfilling prophecy?In Norway, care for the elderly is largely institutionalised. When you get older in Norway, it is common to move into a retirement or nursing home, in order to get the help you need. Around half of all those who die in Norway die in a nursing home. In Thailand, on the other hand, care for the elderly is often not institutionalised, rather it consists of various close family contributions. Generational homes will thus become normal, and the children of the elderly who need care perform similar tasks that employees at institutions in Norway do. Home care workers in Chicago are poorly paid, and many of them live in dangerous neighborhoods and commute long distances each day to get to work.These various premises for old age and elderly care have different culturally conditioned results for identity and quality of life in old age. The care received is strongly influenced by factors such as whether there is sufficient staffing, and whether those providing the help have sufficient knowledge and skills.Loneliness is a major problem in the elderly population, and many elderly people can become isolated from society, even though they really want social interaction. This can happen because you are no longer in work or many people lose their spouse, and are therefore often alone. In Norwegian care for the elderly, understaffing can contribute to this loneliness, and the elderly can feel overlooked and neglected. In Thailand, where the elderly often live with their families and are looked after by them, there is perhaps reason to believe that loneliness is not as big a problem.