Unge stemmer om ytringskultur i Norge
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3136826Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3816]
Sammendrag
Formålet med denne studien er å utforske hva slags ideer som kan ligge bak unge menn og kvinners opplevelse av ytringsfriheten i Norge. Studien baserer seg på et utvalg empirisk materiale fra rapportene UNG2024 og ICCS2022, og relevante perspektiver fra referanselitteratur. Dette er en utforskende oppgave som benytter seg av metoden ideanalyse med bruk av idealtyper som analytisk verktøy. Idealtyper har som hensikt å definere et sett med ideer i sin reneste form, slik at tekster kan analyseres i forhold til disse. Datamaterialet som analyseres i studien er svarresponsen til unge menn og kvinner i undersøkelsene UNG2024 og ICCS-2022. Referanselitteraturen benyttes til å kartlegge mulige forståelser av hva slags ideer som ligger bak unges svarrespons i det empiriske materialet. Referanselitteraturen er; Frank Furedis Why borders matter (2021), Midtbøen, Steen-Johnsen & Thorbjørnsruds Boundary Struggles (2017) og Noelle-Neumanns The spiral of silence (1993).
Fra det empiriske materialet fremkommer det at unge menn og kvinner opplever ytringskulturen i Norge ulikt. Unge menn viser generelt et høyere engasjement for ytringsfrihet enn kvinner, og oppgir i større grad at de ikke kan uttrykke seg slik de ønsker, fordi samfunnet er blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Dette resulterer i at unge menn oppfatter den norske ytringskulturen som begrenset.I analyse-kapittelet blir det empiriske materialet utforsket og diskutert. Her fremkommer det at unge kvinner har en tendens til å engasjere seg i politiske saker som omhandler ideer om sosial rettferdighet og inkludering, mens unge menn engasjerer seg for samfunnsrettigheter og velferd.
De fleste ideene som ligger bak unges respons i det empiriske materialet har noe med fellesskap å gjøre. Dette kommer eksempelvis frem i at unge kvinner engasjerer seg for sosial rettferdighet og inkludering, og at unge menn engasjerer seg for samfunnsrettigheter og velferd. Det kan se ut som om unge jenter verdsetter ideer som omhandler trygghet og inkludering i samfunnet, og at en del av de er mer tilbøyelige til å innordne seg etter, og delta i bevegelser som setter rammer for politisk korrekthet. Unge menn engasjerer seg i større grad for juridiske rettigheter, og engasjerer seg for at deres samfunnsmessige rettigheter skal bli oppfylt. Dette er i praksis ideer om hvordan et fellesskap bør være for å sikre en god ytringskultur i samfunnet. En stor andel unge kvinner ser ut til å ha ideer som kan minne om enighetsfellesskap. Der enighetsfellesskap blir en ramme for hvordan ytringsfriheten skal praktiseres og hvordan flest mulig kan bli inkludert i den offentlige samtalen. Unge menn fremmer til en viss grad ideer om uenighetsfellesskap som den beste måten å sikre deltakelse og inkludering i ytringsrommet.
Ideer om selvsensur forekommer også i denne idéanalysen. Dette gjør seg spesielt gjeldende i diskusjonen om og opplevelsen av politisk korrekthet i samfunnet. Normer for politisk korrekthet påvirker hva unge våger å ytre. Her finnes det kritiske holdninger som omhandler hvordan politisk korrekthet fører til selvsensur, men også en aksepterende holdning som tilsier at selvsensur er en nødvendig konsekvens for å opprettholde en akseptabel dynamikk i det offentlige rom. Det fremkommer flere viktige ideer i studiens analyse og diskusjon. The purpose of this study is to explore the ideas that may underlie young men and women’s experiences of freedom of expression in Norway. The study is based on a selection of empirical material from the reports UNG2024 and ICCS2022, and relevant perspectives from literature sources. This is an exploratory study that employs an idea analysis using ideal types as an analytical tool. Ideal types aim to define a set of ideas in their purest form, allowing texts to be analyzed in relation to these. The data analyzed in the study comprises the responses of young men and women in the surveys UNG2024 and ICCS2022. Literature sources is used to map possible understandings of the ideas behind young people’s responses in the empirical material. The literature sources includes Frank Furedi’s Why Borders Matter (2021), Midtbøen, Steen-Johnsen, & Thorbjørnsrud’s Boundary Struggles (2017), and Noelle-Neumann’s The Spiral of Silence (1993).From the empirical material, it emerges that young men and women experience the culture of expression in Norway differently. Young men generally show higher engagement with freedom of expression than women, and more often report that they cannot express themselves as they wish because society has become too concerned with political correctness. This results in young men perceiving the Norwegian culture of expression as limited.
In the analysis chapter, the empirical material is explored and discussed. It shows that young women tend to engage in political issues related to ideas of social justice and inclusion, while young men engage in civil rights and welfare.
Most of the ideas behind young people's responses in the empirical material relate to community. This is exemplified by young women engaging in social justice and inclusion and young men engaging in civil rights and welfare. It seems that young women value ideas related to safety and inclusion in society, and are more inclined to conform to, and participate in movements that set boundaries for political correctness. Young men, on the other hand, are more engaged in legal rights and advocate for the fulfillment of their societal rights.These are ideas about how a community should be to ensure a good culture of expression. A large proportion of young women seem to have ideas resembling a consensus community, where consensus sets the framework for how freedom of expression should be practiced and how the maximum number of people can be included in the public conversation. Young men, to some extent, promote ideas of a community of disagreement as the best way to ensure participation and inclusion in the society.
Ideas about self-censorship also appear in this idea analysis. This is particularly evident in the discussion about and experience of political correctness in society. Norms for political correctness influence what young people dare to express. There are critical views regarding how political correctness leads to self-censorship, but also an accepting view suggesting that self-censorship is a necessary consequence to maintain an acceptable dynamic in the public sphere. Several important ideas emerge from the study’s analysis and discussion.