Norske Kvinner Elsket Kvinner: Skeivt Perspektiv på Kunsthistorisk Kanon via Astri Welhaven Heiberg
Abstract
Teksten ser på hvordan kunsthistorisk akademia har utelukket skeivhet fra den kunsthistoriske kanon. Dette utføres med fokus på den norske kunstneren Astri Welhaven Heiberg og hennes maleri Landskap med kvinner. Maleriet undergår en komparativ analyse med Paul Cézannes Fem badere hvor heteronormativitet kontekstualiseres. Det undersøkes hvordan Cézannes verk har blitt tatt imot som erotisk, og hvordan Heibergs verk har blitt behandlet på en annen måte på grunn av Heibergs kjønn. Det argumenteres for at Landskap med kvinner er erotisk. Erotikken fremstilt i Heibergs verk skiller seg fra Cézannes i sin natur – Heibergs kvinnelige blikk påvirker måten kvinnekroppen blir sett på. Videre drøftes skeivhetens underrepresentasjon og ignoranse i historien. De grunnleggende årsakene er internalisert homofobi, undertrykkelsen via institusjonalisert stat og religion, sosialisering og behandlingen av skeivhet gjennom historien. Dette er feil som vi i dag har en etisk plikt av å motarbeide både på et individuelt, men også institusjonalisert nivå. Avslutningsvis diskuteres museum som en institusjon. Museum har som plikt å dele kunnskap og stille vanskelige spørsmål til etablerte sannheter og normer – de har dermed en etisk plikt til å belyse de underrepresenterte skeive historiene. This text dives into how the art historian academia has excluded queer narratives from the art historical canon. This is executed through an analysis of the artwork Landscape with women by the Norwegian artist Astri Welhaven Heiberg. The artwork undergoes a comparative analysis with Paul Cézanne’s Five Bathers where heteronormativity will be contextualised. The differences in receival of Cézanne’s and Heiberg’s works is researched – especially the way only Cézanne’s work is viewed as erotic due to their difference in gender identity. This is followed by an overview and discussion of the underrepresentation and ignorance of queerness and queer narratives throughout history. The fundamental causes of the phenomena are proven to be internalized homophobia, oppression via institutionalised state and religion, socialization processes and treatment of queer people throughout history. We have an ethical duty of counteracting and undoing these wrongdoings – both on the individual and the institutionalised level. To finish it off, a discussion of museum as an institution takes place. Museums have a duty of sharing knowledge and asking hard questions that target established truths and norms – they therefore also have an ethical duty of shining light onto the underrepresented queer narratives.