Vet at vet, men ikke hvordan/hvorfra?
Abstract
Kildeamnesi er et fenomen der en har glemt hvor ens infromnasjon kommer fra. Ved å vurdere sanne kunnskapstilskrivelser, der en ikke husker kilden/berettigelsen tilinformasjonen en tilskriver seg kunnskap om, som valide kunnskapstilskrivelser ble dettydelig at en kunnskapstilskrivelsesnorm basert på evidens eller berettigelse ikke vartilstrekkelig for å karakterisere alle kunnskapstilskrivelser som konversasjonelt er valide. Meddette postulerte jeg en tilskrivelsesnorm som er noe mer inkluderende: BKT (Belief inKnowing something which is True). Ved å vurdere ulike teorier opp imot denne normen blevisse punkter fremhevet. Satt opp imot Gettier cases argumenteres det for at feilbarlighetsaspektettrolig kan tilsidesettes i det at en godtakelse av berettigelse som ikke kan huskes tilsier atkilden ikke nødvendigvis er like sentral, som tenkt, ved kunnskapstilskrivelser. Satt opp imotkontekstualisme tydeliges det at kunnskapstilskrivelsesnormen BKT, som ikke er basert påevidens, er spesielt sårbar ved en øking av epistemisk standart, i det at øking av standardøker tvil, som svekker troen på at en vet. Og til slutt, ved en vurdering av kildeamnesi og BKT oppimot KK prinsippet og luminositet er det tydelig at en filosofi der den eneste muligekunnskapen er ukrenkelig basert på ukrenkelig evidens ikke er forenelig med BKT, siden vedtilskrivelsesnormen kan kunnskapstilskrivelser, som tilskrivelser ved kildeamnesi, værevalide.