"Eg trur det eigentleg berre krev at du er engasjert": Ein kvalitativ studie av eit utval tiandeklassingar si deltaking i LIST-oppgåver

Abstract

Denne studien har undersøkt korleis elevar i 10. klasse deltek i arbeid med LIST-oppgåver, som er oppgåver med låg inngangsterskel og stor takhøgd. Bakgrunnen for temaet er framheving av behov for variasjon og utfordring for alle elevar i utreiingar og læreplan det siste tiåret (t.d. NOU 2014:8; Kunnskapsdepartementet, 2017). I 2018 lanserte Matematikksenteret nettsida MatteLIST, som samla LIST-oppgåver og gjorde dei lettare tilgjengeleg i norsk matematikkundervising. For å undersøke deltaking er kommognisjon (t.d. Sfard, 2008; 2020) nytta som rammeverk. Funksjonar er valt som matematisk tema av praktiske omsyn. Den metodologiske tilnærminga til studien er kvalitativ, og nyttar observasjon og intervju som metodar for datainnsamling. Totalt 15 tiandeklassingar frå to ulike ungdomsskular utgjorde utvalet. Alle 15 deltok i observert gruppearbeid, før seks av dei blei intervjua for djuparegåande innsikt i og refleksjonar rundt diskursen. Datamaterialet bestod av observasjonsnotat og transkripsjonar av oppgåvearbeid og intervju. Desse blei tematisk analyserte. Analysearbeidet gav endelege tema som i stor grad kunne skildrast av rammeverket. Resultata av studien viser at elevane i stor grad meistrar oppgåvene, som tydar på at den låge inngangsterskelen gjer LIST-oppgåver tilgjengelege uavhengig av nivå. Elevane har også tydelege rutinar for arbeid med funksjonar, moglegvis fordi dei nyleg har lært om temaet. Samtidig løftar elevane i lita grad takhøgda i oppgåvene uoppfordra. Dei utviser ei prosessorientering og få teikn til deritualisering, der berre to elevar tenderer mot utforskande deltaking. Subjektiveringsdiskursen er også framtredande. Elevane framsetjer identitetsskapande narrativ om seg sjølv og kvarandre, og inntek roller medvite ut frå desse. Rollene, saman med elevane sin personlegdom, er grunnlag for kommunikasjonen mellom elevane i oppgåveløysinga. Elevane er framleis svært positive til å samarbeide om oppgåvene, og dei verdset LIST-oppgåver først og fremst som eit tiltak for variasjon i både oppgåvetype og arbeidsform. Studien konkluderer med at LIST-oppgåver kan mogleggjere utforsking, men fordrar ein deltakar som initierer dette og aktivt løftar takhøgda. Lærar bør innta denne leiarrolla av faglege og sosiale omsyn.

This thesis seeks to investigate how 10th grade students participate in low threshold high ceiling tasks. The background for the topic is the emphasis on the need for variety and challenge for all pupils in official reports and curriculum over the last decade (e.g. NOU 2014:8; Ministry of Education and Research, 2017). In 2018, Matematikksenteret launched the website MatteLIST, which gathered LTHC-tasks and made them more easily available in Norwegian mathematics teaching. To examine participation, commognition (e.g. Sfard, 2008; 2020) is utilised as a framework. Functions have been chosen as the mathematical topic for practical reasons. The methodological approach to the study is qualitative, using observation and interviews as methods for data collection. A total of 15 10th graders from two different secondary schools were sampled. All 15 participated in observed group work, before six of them were interviewed for in-depth insights and reflections on the discourse. The data consisted of observation notes and transciptions of the group work and interviews. These were analyzed thematically, resulting in final themes that could largely be covered by terms from the framework. The study shows that the students master the tasks, indicating that the low threshold makes LTHC-tasks accessible for a range of levels. The students also have clear routines for working with functions, possibly as a result of recently learning about the topic. While the low threshold in the tasks works, the students make few efforts to raise the ceiling. They are process-oriented and show few signs of deritualisation, with only two students tending towards explorative participation. Subjectifying is also prominent. The students present narratives about identities regarding themselves and each other, and consciously take on roles based on these. The roles, in addition to the students’ personalities, are the basis for communication between the students during task work. Nevertheless, the students remain positive towards collaborating on the tasks, and value LTHC-tasks primarily as a measure for variety in both type of tasks and form of work. The study concludes that LTHC-tasks enable exploration, but requires a participant who initiates this and actively raises the ceiling. Teachers should take on this leader role for both subject-related and social reasons.