Skrivesyn i skriveopplæringen på et 8. trinn: En kvalitativ kasusstudie av skrivesyn i planarbeid, skriveoppdrag og norsklæreres ytringer

Abstract

Denne kvalitative kasusstudien undersøker hvilke skrivesyn som kommer til uttrykk i skriveopplæringens økologi på et spesifikt 8. trinn. Gjennom tre forskningsspørsmål fokuserer studien på skrivesyn som kommer til uttrykk i trinnets årsplan og tre klassers ukeplaner, gitte skriveoppdrag og fire norsklæreres ytringer om skriveoppdrag og skriveopplæring. Analysen er både teoretisk og empirisk drevet, og undersøkelsen er forankret i begrepene diskurs (Gee, 2015b) og literacy (Barton, 2007). Den bygger videre på forståelser av og tilnærminger til skriving og skriveopplæring, samt Ivanič (2004) sine skrivediskurser. Noe av hensikten med studien er å bidra til dypere innsikt i hva som egentlig foregår i skriveopplæringen, hvordan det foregår og hvilke didaktiske implikasjoner ulike skriveoppdrag kan føre til. Som metodisk tilnærming har jeg benyttet dokumentanalyse som metode for å undersøke planer og skriveoppdrag innenfor skriveopplæringen, og jeg har brukt intervju som metode for å undersøke norsklærernes ytringer.

Funnene i studien antyder at flere skrivesyn kommer til uttrykk i de tre klassene, og at sjanger og prosessorientert skriving betraktes som viktige elementer i undervisningen. Et av hovedfunnene i studien er relatert til skriveoppdrag, og hvilke skrivesyn som kommer til uttrykk når lærere inviterer elevene inn i andre diskurser enn en vanlig skolediskurs. Studien fant også at norsklærernes ytringer om skriving og skriveopplæring kan være uttrykk for ulike diskurser, og undersøkelsen tar opp hvordan motsetninger mellom ulike diskurser kan gi didaktiske implikasjoner. Til slutt er skrivesynene som kommer til uttrykk innenfor denne økologien, også med på å danne et bilde av tre skrivekulturer med ulike forståelser av og tilnærminger til skriveopplæringen.

This qualitative case study examines the views of writing that are expressed in the ecology of writing instruction in a specific 8th grade class. Through three research questions, the study focuses on views of writing expressed in an annual plan and the weekly plans of three classes, given writing assignments and the statements of four teachers of Norwegian about writing assignments and writing instruction. The analysis is both theoretically and empirically driven, and the study is anchored in the concepts of discourse (Gee, 2015b) and literacy (Barton, 2007). It further builds on understandings of and approaches to writing and writing instruction, as well as Ivanič (2004) discourses of writing and learning to write. Part of the study’s purpose is to contribute to a deeper insight into what actually goes on in writing instruction, how it occurs and the didactic implications various writing assignments might lead to. As a methodological approach I have used document analysis to examine plans and writing assignments within the writing instruction, and I have used interview as a method to explore the statements from the teachers of Norwegian.

The findings of the study suggest that several views of writing are conveyed in the three classes, and that genre and process-oriented writing are considered important elements of teaching. One of the main findings in the study is related to writing assignments, and the views of writing expressed when teachers invite pupils into discourses other than a typical school discourse. The study also found that the teachers’ statements about writing and writing instruction can express different discourses, and the study addresses how contradictions between different discourses can have didactic implications. Finally, the views of writing expressed in this ecology also contribute to the forming of cultures of writing, with different understandings of and approaches to writing instruction.