| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne avhandlingen er en del av forskningsprosjektet Skillingsvisene i Norge 1550–1950. Den forsømte kulturarven, som er finansiert av Norges forskningsråd. Skillingsviser er tekster i bunden form som er ment for å synges og utgitt i skillingstrykk, altså masseproduserte hefter som ble solgt til lav pris. På tross av at skillingstrykk var et mye brukt og populært medium i Norge gjennom en periode på ca. 400 år, har forskningen på skillingsviser vært mangelfull i Norge. Avhandlingens formål har derfor vært å besvare noen grunnleggende spørsmål om hva slags skillingsviser som finnes bevart i norske arkiver og hva de kan fortelle oss om disse visenes kjennetegn og funksjon. Av hensyn til gjennomførbarhet ble prosjektet avgrenset til perioden fra ca. 1780 til 1860. Avhandlingen argumenterer for at disse tiårene utgjør det største mangfoldet i tema og utbredelse av ulike visetyper. Problemstillingen for prosjektet har derfor vært: «Hva var ei skillingsvise i perioden mellom ca. 1780 og 1860, og hvorfor var skillingsvisene så populære?».
For å undersøke dette spørsmålet har jeg samlet et tekstkorpus bestående av 1087 skillingsviser fra ulike samlinger. Visene ble gruppert i undersjangre og analysert med henblikk på å finne fellestrekk og sjangerdefinerende kjennetegn. Tekstkorpuset viste tendenser som ble nøyere undersøkt i større og mindre enkeltstudier. Den teoretiske bakgrunnen for prosjektet medførte at analysene særlig vektla hvordan visene fungerer som sanglyrikk, og hvordan de forholder seg til den muntlige sangtradisjonen i samme periode. Masseprodusert populærkultur som skillingsviser kjennetegnes ved flyktighet, men noen viser og noen sjangertrekk ved visene preges av varighet og gjenbruk. I avhandlingen er slike viser og sjangertrekk omtalt som klebrige, og jeg har lagt spesielt vekt på å undersøke hva som gjorde ei vise klebrig.
Konklusjonen for avhandlingen er at skillingsviser, og særlig klebrige skillingsviser, kjennetegnes ved aktualitet, en god fortelling, formmessig og emosjonell gjenkjennelighet, en vektlegging av sterke følelsesuttrykk, og av en sterk tilknytning til muntlig sangtradisjon. Jeg har også vist hvordan noen skillingsviser har inngått i et kretsløp sammen med andre litterære sjangre og har fungert som felles kulturelle referansepunkt på tvers av sosiale og geografiske skiller til ulike tider i historien. Studiet av skillingsviser gir et innblikk i deler av norsk litteratur-, kultur-, medie- og musikkhistorie som tidligere har vært lite belyst, og mer forskning, mer formidling og økt tilgjengelighet av materialet er nødvendig.
Abstract
This dissertation is part of the project Norwegian Skilling Ballads 1550–1950 – Recovering a Lost Cultural Heritage, which is financed by The Research Council of Norway. Skilling ballads, or print songs, are lyrics printed in song prints meant for singing, produced in large quantities and sold at low prices. Despite the fact that song prints was a popular medium in Norway throughout a period of 400 years, there has been very little research into Norwegian print songs. The purpose of this dissertation is to answer some basic questions concerning what types of print songs are preserved in Norwegian archives, and what these songs reveal about the nature and function of print songs. The time period 1780–1860 was selected as the most representative time frame in the available archive material. In the dissertation I ask the question “What was a print song between 1780 and 1860, and why were print songs so widely used?”
My research into this question led me to collect a corpus consisting of 1087 print songs from various archives. The songs were sorted into sub-genres and analyzed comparatively with an aim to identify common features and genre-defining properties. The findings in the corpus led to small and large case studies into specific songs. In terms of theoretical focus, the analyses emphasize song lyric studies and the connections between print songs and the oral tradition of popular song. Mass produced popular culture such as print songs are inherently ephemeral, but some songs and features of songs tend to be recycled and have a lasting impact. To describe such songs, I use the term sticky, and this dissertation studies sticky songs and stickiness especially.
The conclusion of the dissertation is that print songs, and especially sticky print songs, share an emphasis on newsworthiness and relevance, emotional impact, structural and thematic predictability, and a palpable connection to the oral song tradition. I have also shown that some print songs have been part of a larger literary culture alongside other genres and have at different points in history made the dissemination of common cultural references across social and geographical divides possible. The study of print songs provides an insight into parts of Norwegian literary, social, cultural, media, and music history that previously have been neglected by scholars, and further research is necessary. | en_US |
