«Vi har ikke begynt i Norge ennå» En studie av nyankomne ungdommers første år i en norsk videregående skole

Abstract

English summary Today's schools are multilingual and multicultural. So are students in schools. The Norwegian National Curriculum emphasize that various linguistic and cultural expressions are resources in schools, and that children and young people should be given the opportunity to develop their cultural identities and languages within an inclusive and diverse school environment. How can schools succeed in this endeavor? This study contributes to expanding our understanding of what happens in classrooms that are linguistically and culturally diverse. This study is positioned within a poststructuralist tradition that questions established truths and practices in the society. The study explores how newly-arrived adolescent students relate to each other's differences, and what characterizes their interactions in the classroom during their first year in a Norwegian school. It also explores how teachers understand and respond to a superdiverse student group.

In this study, I follow adolescent students in an introductory program called combination class at an upper secondary school throughout a school year. A combination class is an educational training program for young people aged 16 to 24 with short period of residence in Norway. In the class, students are offered elementary training and develop skills in the Norwegian language to benefit optimally from ordinary teaching in upper secondary schools. The class in this study is a heterogenous group of 19 young people from 14 different countries, who speak various languages, and have different experiences with schooling and upbringing. The study uses ethnographic fieldwork as its method. This method involves participant observation with the students in the classroom and other areas in the school where they spend time. The purpose of using ethnography is to study interactions and social life that occur in complex and multifaceted situations and contexts. Questions such as "Why is this happening among these people in this particular situation?" are frequently asked by researchers using this method.

Important findings in the study indicate that the extensive diversity in the students' linguistic and cultural resources create a unique cultural context that stimulates creativity and exploration. In superdiverse contexts young people create spaces for cross-linguistic and cross-cultural practices. These practices can provide insights into how communities are formed based on differences and friction, rather than in the absence of these elements. At the same time, the findings also indicate that students' knowledge and resources can sometimes fall into a blind spot concerning what is considered important knowledge within the school.

Norsk sammendrag Dagens skoler er flerspråklige og flerkulturelle. Det er også barn og unge som går i skolen. I dagens læreplaner legges det vekt på at ulike språklige og kulturelle uttrykksformer er ressurser i skolen, og at barn og unge skal få utvikle sine kulturelle identiteter og språk i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Hvordan kan skoler lykkes i dette arbeidet? Denne studien er et bidrag som utvider vår forståelse av hva som skjer i klasserom preget av språklig og kulturelt mangfold. Studien er posisjonert i en poststrukturalistisk tradisjon som stiller spørsmål ved etablerte sannheter og praksiser i samfunnet. I studien undersøkes hvordan en skoleklasse med ungdommer som nettopp er kommet til Norge forholder seg til hverandres ulikheter, og hva som kjennetegner samhandlingen i klasserommet dette første året i en norsk skole. Studien undersøker også hvordan lærerne forstår og forholder seg til det store mangfoldet i klassen.

I studien følger jeg ungdommer i en kombinasjonsklasse på en videregående skole gjennom et skoleår. En kombinasjonsklasse er et opplæringstilbud for ungdommer i alderen 16 til 24 år som nettopp har kommet til Norge. Her får de undervisning i grunnskolefag og kan opparbeide seg ferdigheter i norsk språk, slik at de kan følge opplæring på videregående nivå. Elevgruppen i klassen er sammensatt. De 19 ungdommene i denne studien kommer fra 14 land, de snakker forskjellige språk og har ulike erfaringer med skole og oppvekst. I studien benyttes etnografisk feltarbeid som metode. Metoden innebærer deltakende observasjon sammen med ungdommene i klasserommet og i fellesarealene på skolen der ungdommene oppholder seg. Hensikten med å benytte etnografi som metode, er å studere samhandling og sosialt liv som finner sted i situasjoner og kontekster som er sammensatte og komplekse. Hvorfor akkurat dette skjer mellom disse menneskene i denne situasjonen, er spørsmål forskeren ofte stiller seg ved bruk av en slik metode.

Viktige funn i studien viser at det store mangfoldet i ungdommenes ulike språklige og kulturelle ressurser skaper en særegen kulturell kontekst som stimulerer til kreativitet og utforsking. I kontekster preget av stort mangfold drar ungdommer veksler på hverandres ulikheter og utvikler praksiser som er språk- og kulturoverskridende. Disse praksisene kan bidra med innsikter i hvordan fellesskap dannes med bakgrunn i ulikheter og friksjon, og ikke i fravær av det. Samtidig peker funnene også på at elevers kunnskaper og ressurser kan havne i en blindsone for hva som anses som viktige kunnskaper i skolen.