Praktisering av hverdagsrehabilitering i kommunen
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3134186Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Andelen eldre i befolkningen vil øke i årene frem mot 2040, og i 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge. Satsninger og tiltak som bidrar til at eldre holder seg friske og selvhjulpne lenger er viktige for å redusere presset på helse- og omsorgstjenester. Et av disse tiltakene er hverdagsrehabilitering. Selv om alle landets kommuner oppfordres til å innføre hverdagsrehabilitering, kan det se ut til at praktiseringen gjennomføres ulikt fra kommune til kommune.
Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke hvordan ulike kommuner praktiserer hverdagsrehabilitering for hjemmeboende eldre, samt hvilke elementer i situasjonskonteksten som påvirker denne praktiseringen. Vi brukte kvalitativ metode som forskningsdesign, hvor data har blitt innhentet fra ergoterapeuter og fysioterapeuter fra tre kommuner med ulik størrelse. Dette ble gjort gjennom semistrukturerte intervju, og data ble analysert gjennom en metode inspirert av systematisk tekstkondensering av Malterud (2017). I resultatdelen gjorde vi tre hovedfunn; ulik praktisering, samarbeid og «vinn-vinn-vinn-situasjon». Disse hovedfunnene fikk også to til tre underkategorier.
Etter å ha diskutert hovedfunnene, kan vi konkludere med at hverdagsrehabilitering praktiseres ulikt i kommuner, med påvirkning fra ulike elementer i situasjonskonteksten. Det avhenger blant annet av geopolitiske elementer som kommunenes størrelse og ressurser, og hvilken organisasjonsmodell kommunene benytter. Andre elementer som påvirker gjennomføringen er omgivelsesmessige elementer som samarbeid med andre mennesker, og andre menneskers personlige meninger og forventninger. Det kan se ut til at sosiokulturelle elementer som felles holdninger, verdier og moral i en gruppe også er noe som påvirker praktiseringen. Videre gjorde vi funn på at tidsmessige elementer som hvor lenge tilbudet har vært etablert kan ha noe å si for praktiseringen av hverdagsrehabilitering.
Nøkkelord: hverdagsrehabilitering, praktisering, situasjonskontekst, aktivitet, deltakelse