Rom for deltakelse. En empowermentmodell for aktiv inkludering av barn i medvirkningsprosesser

Abstract

Norsk sammendrag Barns aktive deltakelse i medvirkningsprosesser

Barns medvirkning er blitt et sentralt prinsipp i arbeidet med barn og unge, men uklare forståelser av hva dette innebærer har gjort det vanskelig å realisere medvirkning i praksis. Det er derfor behov for å definere et felles forståelsesgrunnlag for hva medvirkning er og forutsetter, spesielt i samspillet mellom voksne og barn.

I denne avhandlinga er det tatt utgangspunkt i barnets opplevelse av å være en aktiv aktør, og hvordan det kan legges til rette for at barnet kan fremme og utnytte sine handlingskrefter i en samarbeidsorientert tilnærming til medvirkning. På den ene siden handler dette om en inkluderingsforståelse, rettet mot de voksnes holdninger og barneperspektiver. På den andre siden handler det om å forstå medvirkning som en kvalitativ prosess, hvor handlingsrom skapes i samspillet mellom aktørene.

Studien orienterer seg dermed mot et handlingsorientert perspektiv på barns medvirkning, og vektlegger barnets forutsetninger for aktiv deltakelse i samhandling med voksne. Dette vil være i motsetning til å innta en passiv rolle i medvirkningssituasjonen, preget av maktesløshet og mangel på kontroll.

Fire forskningsartikler bidrar til refleksjon og diskusjon over barns medvirkning både som teoretisk konsept, men også som empiriske eksempler fra praksis. Et teoretisk rammeverk hentet primært fra et sosialpsykologisk felt har vært grunnlaget for en teoretisk empowermentmodell som fremmer informasjon, autonomi, anerkjennelse og allianse som nøkkelbegreper i realiseringen av medvirkning. Sammen med analyser av intervju, deltakende observasjon og innhold av feltnotater, bygges en konseptuell forståelse for grunnleggende forutsetninger for barns medvirkning.

Det tas utgangspunkt i en pragmatisk vitenskapstradisjon, hvor forskningen har et praksisrettet formål og er et redskap for veiledning av konkret handling. Studien har derfor et klart mål om å bygge bro mellom en teoretisk forståelse av barns medvirkning som ideologisk formål, og forståelsen for hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

English summary Children's active involvement in participation processes

Child participation has become a central principle in the work with children and young people, but unclear understandings of what this entails have made it difficult to realize participation in practice. There is thus a need to define a common basis of understanding for what participation is and requires, especially in the interaction between adults and children.

In this dissertation, the starting point is the child’s sense of being an active agent, and how to facilitate the child’s promotion and utilization of powers of action in a collaborative approach to participation. First, this is about an understanding of inclusion, aimed at adults’ attitudes and child perspectives. Second, it is about understanding participation as a qualitative process, where room for action is created in the interaction between the actors.

The study thus orients towards an action-oriented perspective on child participation and emphasizes the child’s prerequisites for active participation in interaction with adults. This would be the opposite of assuming a passive role in the participation situation, characterized by powerlessness and a lack of control.

Four research articles contribute to reflection and discussion on child participation both as a theoretical concept, but also as empirical examples from practice. A theoretical framework taken primarily from a social psychological field has been the basis for a theoretical empowerment model that promotes information, autonomy, recognition and alliance as key concepts in the realization of participation. Together with analyzes of interviews, participant observation and content of field notes, a conceptual understanding of the basic prerequisites for child participation is built.

The starting point is a pragmatic scientific tradition, where the research has a practice-oriented purpose and is a tool for guiding concrete action. The study thus has a clear aim to build a bridge between a theoretical understanding of child participation as an ideological purpose, and the understanding of how this can be carried out in practice.