Eleven som kollega - en studie av elevmedvirkning i praksis

Abstract

Denne studien tar for seg elevmedvirkning i praksis med problemstillingen: Hvordan kan fenomenet elevmedvirkning forstås og ledes? Elevmedvirkning og elevstemmen er begreper som brukes om elevenes deltagelse i skolen, og disse begrepene kan forstås på flere måter. Ofte brukes de om deltakelse i demokratiske prosesser og formelle organer som elevråd og samarbeidsutvalg. Men medvirkning handler ikke bare om at elevenes stemme blir hørt. Det handler om aktiv deltagelse og samspill mellom elever, lærere og ledelse. Dypest sett handler det også om menneskesyn og hva slags samfunn vi ønsker å utvikle. Fra høsten 2024 er elevenes rett til medvirkning lovfestet i den nye opplæringsloven. Bakteppet for dette forskningsprosjektet er min erfaring som skoleleder på en avdeling i videregående skole som etablerte det nye studiet informasjonsteknologi og medieproduksjon, hvor vi tok elevene med som endringsagenter i planleggingen av læringsdesignet. Det resulterte i at vi bestemte oss for å se på elevene som våre kollegaer, selv om lærerne hadde ansvaret som deres arbeidsledere. Tre år etter at dette arbeidet startet, ser jeg nærmere på hva som er status, om elevene faktisk opplever innflytelse på egen læring og hva som er muligheter for videre utvikling. Av teori har jeg vektlagt John Deweys teorier om utdanning og demokrati, John Hatties nyere forskning om hvordan vi kan gjøre mer av det som faktisk har en effekt på læring og mindre av de tingene vi gjør som ikke har effekt på læring, samt Poul Nissens involveringspedagogikk. Dette knytter jeg blant annet sammen med motivasjonsteori og nyere læringsteorier om elevmedvirkning. Funnene i denne studien er sortert i tre hovedkategorier for å gi en konseptuell forståelse av elevmedvirkning i praksis. Den første kategorien handler om elevenes opplevelse av innflytelse. Her kommer det klart frem at medvirkning er noe som må læres og trenes av alle i skolen. Det handler også særlig om læreres og lederes grad av involvering og hvordan elevene blir møtt og inkludert. Den andre kategorien viser et behov for nye roller i skolen. Fremtidens lærerrolle må i større grad utvikles til å være leder av læringsarbeid, kurator, inspirator og i større grad bruke veiledningspedagogikk. Hvis vi ønsker å inkludere elevene i planlegging og utvikling av skolen, trenger vi å se eleven som ressurs. Her kan vi si at elevene blir kollegaer og lærerne blir arbeidsledere. Den tredje kategorien handler hvilke verdier og systemer vi legger til grunn i og hvordan vi på bakgrunn av dette utvikler felles språk og strukturer. Vi gjør våre valg i skolen basert på et sett av verdier og alt vi gjør må sees opp mot dette. Det er et behov for å utvikle felles metaspråk og verktøy, samtidig som det er nødvendig å finne individuelle løsninger i fleksible systemer. De kategoriserte funnene har resultert i en modell for medvirkning i praksis som både oppsummerer forskningen i denne masteroppgaven og som kan brukes som et fleksibelt verktøy for å navigere i arbeidet med å etablere og utvikle en grunnleggende måte å tilrettelegge for en skole hvor elever, lærere og ledere lærer sammen. Hver dag.

This study deals with student participation in practice with the problem: How can the phenomenon of student participation be understood and managed? Student participation and the student voice are terms used for the participation of students in education, and these terms can be understood in several ways. They are often used for participation in democratic processes and formal bodies such as student councils and cooperation committees. But participation is not only about students' voices being heard. It is about active participation and interaction between students, teachers and management. In the deepest sense, it is also about human outlook and what kind of society we want to develop. From autumn 2024, pupils' right to participation is enshrined in the new Education Act. The backdrop for this research project is my experience as a school leader in a department that established the new study information technology and media production, where we involved the students as agents of change in the planning of the learning design. As a result, we decided to see the students as our colleagues, even though the teachers were responsible as their supervisors. Three years after this work started, I look more closely at what the status is, whether the students experience an actual influence on their own learning and what the opportunities for further development are. In terms of theory, I have emphasized John Dewey's theories on education and democracy, John Hattie's recent research on how we can do more of what actually has an effect on learning and less of the things we do that do not have an effect on learning, as well as Poul Nissen's involvement pedagogy . I link this, among other things, with motivation theory and newer learning theories about student participation. The findings in this study are sorted into three main categories to provide a conceptual understanding of student participation in practice. The first category is about the students' experience of influence. Here it is clear that participation is something that must be learned and practiced by everyone in the school. It is also particularly about teachers' and managers' degree of involvement and how students are met and included. The second category shows a need for new roles in the school. The teacher's role of the future must be developed to a greater extent to be a leader of learning work, curator, inspirer and to a greater extent use guidance pedagogy. If we want to include students in planning and developing the school, we need to see the student as a resource. Here we can say that the students become colleagues and the teachers become supervisors. The third category deals with which values and systems we base ourselves on and how we develop common language and structures on these values. We make our choices in education based on a set of values and everything we do must be seen against this. There is a need to develop common metalanguage and tools, while at the same time it is necessary to find individual solutions in flexible systems. The categorized findings have resulted in a model for participation in practice which both summarizes the research in this master's thesis, and which can be used as a flexible tool to navigate the work of establishing and developing a basic way of facilitating a school where students, teachers and leaders learn together. Every day.