Barnevernsreformen: Fra idé til implementering.

Abstract

Barnevernsreformen ble innført i 2022 med intensjon om å styrke tidlig innsats og forebyggede arbeid. Reformen skal styrke den politiske styringen med barnevernet innad i kommunen og bidra til klarere ansvarsfordeling mellom stat og kommuner. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan innføres Barnevernsreformen i norske kommuner?» Problemstillingen belyses med amerikansk og skandinavisk nyinstitusjonell teori, teori om organisatorisk hykleri og dekobling, institusjonelle- og kulturelle logikker, samt forskning om reformer, kommuner, New Public Management (NPM) og post-NPM. Metoden er kvalitativ og abduktiv. Syv informanter fra barnevernstjenester og oppveksttjenester er intervjuet. Jeg har også gjort en dokumentanalyse for å undersøke reformens politiske premisser. Et hovedfunn er at innføringen har kommet kort. Det oppstår mange utfordringer fra idé hos statlige myndigheter til implementering i kommunene. Informantene problematiserer at reformen mangler innhold om det forebyggende arbeidet og at midlene går inn i kommunenes frie ramme. Det er ulike oppfatninger av beste praksis for forebyggende arbeid i kommunene. Jeg finner lite i reformen som driver isomorfisme (homogenisering), bortsett fra noen tvangsmessige gjennom lovendringer. Åpen oppgave og knappe ressurser gjør det vanskelig å finne retning. Dette fører til variasjoner, i tråd med skandinavisk nyinstitusjonell teori. Samtidig finner jeg at oppgaven er så åpen at Røviks (2016) moduser for oversettelse av organisasjonsideer ikke forklarer innføringen. Jeg introduserer et selvstendig teoretisk bidrag: den åpne modus. Jeg finner at reformens premisser bygger på en vestlig kulturell logikk om fremgang og fremtidshåp. Reformen bygger også på institusjonelle logikker om målstyring, forventninger om rasjonalitet og en instrumentell tilnærming. Her finner jeg et gap mellom reformgivers forventninger og kommunens virkelighet. Mine funn viser at reformen trolig er rettet mot å styrke kommunene som organisasjoner. Reformen har elementer av post-NPM, som forsøker å styrke den politiske styringen og å løse koordineringsproblemer. I komplekse institusjonelle omgivelser vil organisasjoner søke legitimitet og lete etter organisatoriske ideer som er ansett, ofte uavhengig av om det er effektivt. Basert på funnene, bør myndighetene lage et tydeligere kunnskapsgrunnlag for forebyggende arbeid og bidra med råd om prioriteringer for å styre utfallet bedre.

The Child welfare reform was introduced in 2022, with the intention of strengthening early intervention and preventive work. The reform aims to decentralize the political control of child protection and contribute to a clearer distribution of responsibility between the state and municipalities. My thesis statement is: "How is the Child welfare reform introduced in Norwegian municipalities?" The statement is analyzed with American and Scandinavian new institutional theory, theory of organizational hypocrisy and decoupling, institutional and cultural logics, as well as research on reforms, municipalities, New Public Management (NPM) and post-NPM. The method is qualitative and abductive. Seven informants from child protection services and upbringing services have been interviewed. I have also done a document analysis to examine the reform's political premises. A main finding is that the implementation is in an early phase. Many challenges arise on the path from initial political idea to implementation in the municipalities. The informants state that the reform lacks content on preventive work and that the funds go into the municipalities' general budgets. I find little in the reform that drives isomorphism (homogenization), apart from some coercive ones through legislative changes. There are different perceptions of best practice in the municipalities. Open tasks and scarce resources make it difficult to find direction. This leads to differences, in line with Scandinavian new institutional theory. At the same time, I find that the task is so open that Røvik's (2016) modes for translating organizational ideas do not explain the introduction. I introduce an independent theoretical contribution: the open mode. I find that the premises of the reform are based on a western cultural logic of progress and belief that wicked problems can be solved. The reform is also based on institutional logics of NPM, expectations of rationality and an instrumental approach. I find a gap between the rational expectations and the municipality's reality. My findings indicate that the reform seems to be aimed at strengthening the municipalities as organizations. The reform may have elements of post-NPM, which attempt to strengthen political governance and to solve coordination problems. In complex institutional settings, organizations will seek legitimacy and look for organizational ideas with legitimacy regardless of whether it is effective. Based on the findings, the authorities should create a clearer knowledge base for preventive work, and advice the municipalities on priorities to better manage the outcome of the reform.

Keywords: Child welfare reform, new institutional theory, translation theory, the myth perspective, New Public Management (NPM), post-NPM, political reforms.