Lekende barnefellesskap: Barneperspektiver på lek i overgangen fra barnehage til skole
Doctoral thesis

View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3900]
Abstract
Sammendrag
Lek i skolen har fått oppmerksomhet i forskning og media de siste årene. Det ser ut til å være stor grad av enighet både allment og politisk om at leken skal ha plass i de yngste barnas skolehverdag. Forskning om lek og overgang til skolen peker blant annet på at lek kan bidra til å skape sammenheng og trygghet for barn når de beveger seg fra barnehage til skole. Men hva slags lek er det som skal skape sammenheng? Hva er det som blir oppfattet som lek, og av hvem?
Denne doktoravhandlingen utforsker hvordan barns og pedagogers perspektiver på lek kan forstås i lys av overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Gjennom tre delstudier synliggjøres komplekse og flertydige perspektiver på lek i skolen og i overgangen fra barnehagen. Sentrale spørsmål som utforskes i delstudiene er hvordan barn i første klasse oppfatter lek, hva barn forteller om voksnes deltakelse i lek og hvilke synspunkter pedagoger i barnehage, skole og SFO har om lekens betydning i overgangen. Barneperspektiver på lek utgjør en rød tråd i studien. Analysene peker mot at lek spiller en viktig rolle for barn i overgangen fra barnehage til skole, og at å få muligheter til å leke har stor betydning for å ha det bra og trives på skolen. Samtidig uttrykker både barn og pedagoger at det er færre muligheter for lek i skolen enn i barnehagen.
Studien løfter fram barns stemmer om lek, barnefellesskap og jevnaldringskultur. Den betydningen fellesskapet mellom barn har for lek i overgangsprosessen og i skolen beskrives som lekende kulturskaping i nye barnefellesskap i skolen. I avhandlingen vektlegges også betydningen av å inkludere ulike måter å uttrykke seg på i forskning, spesielt når barn deler sine oppfatninger om lek.
Datamaterialet er hentet fra et feltarbeid på første trinn i en norsk barneskole, og består av deltakende observasjon og gruppeintervjuer med barn og pedagoger. Studien er forankret i nordisk og internasjonal forskning om lek, og teoretiske perspektiver som brukes tar spesielt for seg verdien av barns lekende fellesskap og barns oppfatninger av lek.
Avhandlingen argumenterer for at forskere, pedagoger og beslutningstakere bør prioritere å lytte til og utforske barneperspektiver på lek i arbeidet med å gi plass til leken i skolen og i overgangsprosessen fra barnehage til skole.
Summary
Play in schools has received attention in research and media in recent years. There seems to be a high degree of consensus both publicly and politically that play should have a place in the daily school life of young children. Research on play and the transition to school indicates that play can contribute to creating coherence and security for children as they move from kindergarten to school. However, what kind of play is supposed to create coherence? What is perceived as play, and by whom?
This doctoral thesis explores how children's and educators' perspectives on play can be understood in the context of the transition from kindergarten to school and after-school care (SFO). Through three sub-studies, complex and ambiguous perspectives on play in school and in the transition from kindergarten are highlighted. Key questions explored in the sub-studies include how first-grade children perceive play, what stories children tell about adults' participation in play, and the views of educators in kindergarten, school, and SFO on the importance of play in the transition. Children's perspectives on play form a common thread in the study. The analyses suggest that play has an important role for children in the transition from kindergarten to school, and that opportunities for play is crucial for children’s well-being and thriving in school. At the same time, both children and educators express that there are fewer opportunities for play in school than in kindergarten.
The study highlights children's voices on play, community, and peer culture. The importance of peer relationships for play in the transition process and in school is described as playful cultural creation in new child communities in school. The thesis also emphasizes the importance of including various ways of expression in research, especially when children share their perceptions of play.
The data is derived from fieldwork in the first grade of a Norwegian elementary school, consisting of participant observation and group interviews with children and educators. The study is anchored in Nordic and international research on play, and the theoretical perspectives used specifically address the value of children's playful communities and children's perceptions of play.
The thesis argues that researchers, educators, and decision-makers should prioritize listening to and exploring children's perspectives on play in the effort to accommodate play in schools and in the transition process from kindergarten to school.
Has parts
Olsson, Maja Reinåmo. ‘I don’t think that it’s play. Because we have to play’. Norwegian six-year-old children’s understandings of play when they start in primary school. International Journal of Play 2023 ;Volum 12. https://doi.org/10.1080/21594937.2023.2235469 This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License CC BY (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/)Olsson, Maja Reinåmo. Tullete og alvorlige voksne: Barns fortellinger om voksnes roller i lek i barnehage og skole. Barn – forskning om barn og barndom i Norden 2023 ;Volum 41.(4) s. 134-147 https://doi.org/10.23865/barn.v41.5242 Dette verket er lisensiert under en Navngivelse 4.0 Internasjonal-lisens. CC BY (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/)
Olsson, Maja Reinåmo; Øksnes, Maria. Pedagogers forståelser av lek i barnehage og skole. I: Barndom i barnehage: Eldst. Cappelen Damm Akademisk 2023 s. 156-180