| dc.description.abstract | The Norwegian Education Act establishes learners’ right of learning to think critically, and to influence their learning processes, and the general part of Norwegian school curriculum underlines the same. The importance of raising young learners as mathematically literate critical citizens has also gained attention in mathematics education research field along with the education policies of many countries. However, in Norwegian mathematics curriculum, the words ‘critical thinking’ and ‘democratic participation’ are often used only to indicate learners’ abilities to analyse conclusions of mathematical models or statistical data. Thus, leaners’ potential to influence their mathematics teaching and learning processes remain unexplored, and their voices about their own mathematics learning experiences are seldom heard.
This doctoral thesis contains three sub studies, which explore young learner’s ability to think critically towards their mathematics learning experiences and if their voices can contribute to improve their mathematics teaching and learning practices. The first sub-study highlights learners’ expressed potential to think critically about their mathematics learning process. The second one investigates why learners believe learning mathematics will be relevant and important for their personal lives. The third sub-study focuses on learners’ expressed experiences of involvement in decisions concerning their mathematics learning activities and having learner autonomy in their mathematics classrooms. Learners’ critical perspectives about their mathematics teaching-learning processes act as a common thread tying these sub-studies and the thesis together.
The data was gathered in two secondary schools in Central Norway by using pre-intervention questionnaires, classroom interventions and post-intervention semi-structured individual interviews with 8th and 9th grade learners (13-14 years old). 74 learners answered the questionnaires and participated in classroom interventions, and 20 were interviewed. The analyses of learners’ responses suggest that all of them strongly believe in the relevance and importance of learning advanced level mathematics for their lives. Their responses also give the impression that they may not be habitual of or trained in thinking critically about their mathematics learning process. Moreover, they seem to have limited experience with involvement in decisions concerning their mathematics learning activities in their classrooms. However, when specifically asked to reflect critically about their mathematics learning process, some learners demonstrated their potential to critically evaluate what they learn, why they learn, and how they learn the subject content in mathematics. Their capability of suggesting changes in the content and/or the style of their mathematics teaching-learning practices was also identified.
This study bears implications for the formulations used in Norwegian mathematics curriculum and for improving learners’ mathematics teaching and learning practices. Learners’ responses indicate that cultivating their critical outlook towards and democratic participation in decisions about their learning activities may not be prioritised as a part of their mathematics classroom routine. Learners’ voices and their suggestions should be incorporated in their mathematics teaching-learning activities to realize learners’ right of being critical about, cooperating in and influencing the decisions concerning their own mathematics learning processes. Learners’ voices and suggestions not only have the potential to improve their mathematics learning activities, but an acknowledgement of their voices can also assist achieving the aims of learners’ empowerment and transforming them into mathematically literate critical citizens.
Sammendrag
Både Opplæringsloven og den overordnede del av læreplanen slår fast elevers rett til å lære å tenke kritisk og medvirke i egen opplæringsprosess. Betydningen av å oppdra unge elever som kritiske medborgere med matematisk kunnskap er også vektlagt i matematikkdidaktisk forskning og i utdanningspolitikk i mange land. Men i det norske matematikklæreplan brukes ordene «kritisk tenkning» og «demokratisk deltakelse» i hovedsak knyttet til å utvikle elevers evne til å analysere matematiske modeller eller statistiske data. Dermed forblir elevenes evner til å medvirke i egen matematikkundervisning og -læringsprosessene uutforsket, og meningene deres om egne matematikklæringserfaringer blir sjelden hørt.
Denne doktorgradsavhandlingen inneholder tre delstudier som utforsker unge elevers evne til å tenke kritisk om sine egne matematikklæringserfaringer, og om elevenes meninger kan bidra til å forbedre deres erfaringer med matematikkundervisning og -læring. Det første delstudiet omhandler elevenes evne til å tenke kritisk om deres matematikkopplæringsprosess. Den andre undersøker hvorfor elever tror at det å lære matematikk vil være relevant og viktig for deres personlige liv. Det tredje delstudiet setter søkelys på elevers opplevelser av involvering i beslutninger som angår deres matematikklæringsaktiviteter og det å ha autonomi i matematikklasserommene. Elevers kritiske tenkning om matematikkundervisnings-læringsprosessene deres fungerer som en rød tråd som binder disse delstudiene og oppgaven sammen.
Dataene ble samlet inn fra elever i 8. og 9. klasse (13-14 år) på to ungdomsskoler i Midt-Norge ved bruk av spørreskjemaer før en intervensjon, deretter klasseromsintervensjoner og til slutt semistrukturerte individuelle intervjuer. 74 elever svarte på spørreskjemaene og deltok i klasseromsintervensjoner, og 20 ble intervjuet. Analysene av elevenes svar tyder på at alle har stor tro på relevansen og viktigheten av å lære matematikk på avansert nivå for livene deres. Svarene gir også inntrykk av at de ikke er vant med eller trent i å tenke kritisk om sin egen matematikklæringsprosessen. Dessuten ser de ut til å ha begrenset erfaring med å bli involverte i beslutninger som gjelder deres matematikklæringsaktiviteter. Men når de ble spesifikt spurt om å reflektere kritisk over egen matematikklæringsprosess, viste noen elever evne til å kritisk evaluere hva de lærer, hvorfor de lærer og hvordan de lærer faginnholdet i matematikk. Elevenes evne til å komme med forslag til endringer for å forbedre egen matematikkundervisnings- og læringsprosess ble også identifisert.
Denne studien har implikasjoner for formuleringene brukt i norsk matematikklæreplan og elevers matematikkundervisnings- og læringspraksis. Elevenes svar tyder på at det å oppøve deres kritiske syn på og demokratisk deltakelse i beslutninger om egne læringsaktiviteter ikke blir rutinemessig prioritert i deres matematikklasserom. Elevenes meninger og deres forslag bør få påvirke undervisnings- og læringsaktiviteter slik at elevenes rett til å være kritiske til, ta medansvar og medvirke i avgjørelsene om deres egne matematikklæringsprosesser blir fulgt opp. Elevenes meninger og forslag har ikke bare potensialet til å forbedre deres matematikkopplæring, men en anerkjennelse av egne meninger kan også bidra til å nå målene om å myndiggjøre elevene og utvikle dem til kritiske medborgere gjennom matematikkopplæringen. | en_US |
