| dc.description.abstract | Meningsfulle sammenhenger i fag- og yrkesopplæring
Hvorfor bringe emosjonelle dimensjoner som opplevelse av meningsfullhet og stresshåndtering inn i diskusjonen om helhet og sammenheng i fag- og yrkesopplæring?
På tross av at utdanningsmyndigheter og forskere i flere tiår har pekt på helhet og sammenheng som kvalitetskriterier for å utvikle yrkeskompetanse, rapporterer elever og lærlinger fortsatt om manglende sammenheng mellom skole og bedriftsopplæring. Hvorfor er det slik?
Fag- og yrkesopplæring presenterer elever og lærlinger for en mangfoldig kunnskapsbase som inkluderer generell og fagspesifikk kunnskap som skal opparbeides på arenaer med ulike opplæringstradisjoner. Det forventes at yrkesfagelevene skal kunne integrere ulike læringserfaringer på skolen og deretter overføre dem til bedriftsopplæring når de starter som lærlinger. Dette stiller høye krav til at de skal forstå, mestre og se sammenhengen mellom kunnskapselementene i teori og praksis. Yrkesfagelever og lærlinger må med andre ord opparbeide seg tilsvarende kompetanser som kreves av en arbeidstaker mens de fortsatt er under opplæring.
Yrkesfaglig forskning har tidligere pekt på viktigheten av praksisnær og yrkesrelevant skoleopplæring som sentralt for å oppleve sammenheng i utdanningsløpet. Da med søkelys på overføring av teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Det mangler forsking som involverer betydningen av emosjonelle kompetanser i fag- og yrkesopplæring.
Funn fra intervju med elever og lærlinger viser at det å møte nye læringssituasjoner byr på både faglige- og emosjonelle utfordringer. Elever og lærlinger må identifisere og bruke ressurser i seg selv og sine omgivelser for å motvirke negativt stress. Å oppleve at man har nødvendige ressurser kan være avgjørende for hvorvidt de motiveres og engasjeres til å ta fatt på arbeidsoppgavene. Alternativet kan være at de gir opp. Funnene diskuteres i lys av livsmestringsteori som vektlegger begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet som sentrale komponenter for å oppleve sammenheng.
Avhandlingen bidrar med kunnskap som utvider forståelsen om hvordan meningsfulle sammenhenger skapes i en yrkesfaglig utdanningskontekst ved å vektlegge betydningen av emosjonelle dimensjoner, som stressmestring, motivasjon, engasjement, lærelyst, yrkesstolthet, anerkjennelse, myndiggjøring og tilhørighet. Med andre ord argumenterer avhandlingen for at elever og lærlingers søken etter mening og evne til å håndtere stress er like sentralt for opplevelse av sammenheng og utvikling av yrkeskompetanse som kompetansemålene i læreplanene.
Summary
Meaningful Connections in Vocational Education and Training
Why bring emotional dimensions such as the experience of meaningfulness and stress management into the discussion about comprehensiveness and coherence in vocational education and training?
Despite the fact that education authorities and researchers have for decades pointed to comprehensiveness and coherence as quality criteria for developing vocational competence, vocational students and apprentices still report a lack of coherence between school and corporate training. Why is this?
Vocational education and training presents vocational students and apprentices with a diverse knowledge base that includes general and subject-specific knowledge to be acquired in arenas with different training traditions. Vocational students are expected to be able to integrate a variety of learned experiences from school and then transfer them to corporate training when they start as apprentices. This places high demands on them to understand, master and see the coherence between the knowledge elements in theory and in practice. In other words, vocational students and apprentices must acquire the equivalent competencies which are required of an employee while they are still in training.
Vocational research has previously pointed to the importance of practice-oriented and vocationally relevant school education as central to experiencing coherence in the educational pathway. The focus has been on the transfer of theoretical knowledge and practical skills. There is a lack of research that involves the importance of emotional competences in vocational education.
Findings from interviews with vocational students and apprentices show that encountering new learning situations presents both professional and emotional challenges. Those who are learning a trade must identify and use resources in themselves and their surroundings to counteract negative stress. Experiencing that they have the necessary resources can be decisive for whether or not they are motivated and engaged to take on the tasks. The alternative may be that they give up. The findings of this study are discussed in light of the health-promoting theory, which emphasizes comprehensibility, manageability and meaningfulness as key components for experiencing coherence.
The thesis contributes knowledge that expands the understanding of how meaningful connections are created in a vocational education context by emphasizing the importance of emotional dimensions, such as stress management, motivation, commitment, desire to learn, professional pride, recognition, empowerment and belonging. In other words, the thesis argues that vocational students and apprentices' search for meaning and the ability to handle stress just as central to the experience of coherence and development of vocational competence as the competence goals in the curriculum. | en_US |
