| dc.description.abstract | Forskning viser at skolebygg i Norge står tomme og uten aktivitet 70% av døgnet. Dette er lite hensiktsmessig bruk av areal og svært lite bærekraftig sett i et miljøperspektiv, spesielt med tanke på at skolebygg ofte er store, massive konstruksjoner som beslaglegger store areal og forbruker store material- og energiressurser.
Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen omtales ofte som «40%-næringen», med bakgrunn i at den på verdensbasis er kjent for å stå for 30-40% av energiforbruket, 30-40% av avfallsproduksjonen og 20-40% av klimagassutslippene. I 2020 utgjorde den totale bygningsmassen i Norge ca. 400 millioner kvadratmeter, hvorav det offentlige antas å forvalte mellom 45 og 50 millioner kvadratmeter. Med uttalt mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn og klimanøytralt land innen 2030, er det derfor store gevinster å hente ved blant annet bedre arealutnyttelse i offentlige bygg.
For å kunne nå FNs bærekraftsmål innen 2030 er det etterlyst økt bevissthet knyttet til arealbruk i offentlig sektor, og spesielt er det adressert at fylkeskommunene og kommunene må ta tydeligere roller fremover. Å legge til rette for blant annet delt bruk av areal i offentlige bygg vil i all hovedsak føre til bedre arealutnyttelse og redusert arealbruk, som igjen vil ha direkte innvirkning på klima, miljø og økonomi. Delt bruk kan i tillegg gi positive synergier og ringvirkninger for både byggets brukere og dets omgivelser og slik fremme sosial bærekraft.
Formålet med denne masteroppgaven er å få større innsikt i tematikken knyttet til delt bruk av areal i videregående skoleanlegg. Herunder vil det bli sett på hvorfor, og hvordan, det kan tilrettelegges for delt bruk av areal, og hva som er mulige drivere og barrierer ved delt bruk av areal i videregående skolebygg. Det vil også bli belyst hvordan delt bruk fremmer sosial bærekraft i skolens omgivelser slik at skolebygget kan være mer enn «bare» en skole.
Denne masteroppgaven svarer på følgende problemstilling:
Hvordan kan man legge til rette for delt bruk i videregående skoler, og hvordan kan delt bruk fremme sosial bærekraft i skolens nærmiljø?
For å besvare problemstillingen er det utarbeidet tre forskningsspørsmål som sammen skal besvare problemstillingen:
1. Hvorfor legges det til rette for delt bruk i videregående skoler, og hva er driverne?
2. Hvordan legges det til rette for delt bruk, og hva er barrierene?
3. Hvordan kan delt bruk bidra til sosial bærekraft i skolens nærmiljø?
For å besvare problemstillingen er det benyttet metodetriangulering, der både kvalitative og kvantitative metoder benyttes, men der det er de kvalitative dataene som vektlegges. Det er gjennomført litteraturstudier som utgjør det teoretiske rammeverket for masteroppgaven, dokumentanalyse, elleve semistrukturelle dybdeintervju og to spørreskjemaundersøkelser. For å avgrense studien er det valgt å gjennomføre casestudier, der studiens caser er to videregående skoler; Gauldal skole- og kultursenter i Trøndelag fylke og Eid videregående skole/Operahuset Nordfjord i Vestland fylke.
Funnene viser at den bakenforliggende årsaken til at det tilrettelegges for delt bruk i videregående skoler er todelt. Ved intern delt bruk er det avdekt at den største driveren ved delt bruk er ønsket om å oppnå arealeffektive bygg, og at dette i hovedsak er drevet av et spørsmål om økonomi ved at både investerings- og driftskostnader deles på flere aktører. Samtidig er det avdekt at arealeffektive bygg etterstrebes som en del av fylkeskommunenes bærekraftsarbeid som følge av de krav og forventninger som stilles fra nasjonale myndigheters hold, spesielt når det gjelder de ressursmessige sidene knyttet til arealbruk. Videre blir synergieffekter, attraktivitet, omdømme og rekruttering også trukket frem som drivere ved intern delt bruk.
Fylkeskommunenes samfunnsansvar og rolle som regional utviklingsaktør er den største driveren for hvorfor det tilrettelegges for ekstern delt bruk. Det er tydelig at fylkeskommunene har innrettet seg etter myndighetenes oppfordring om å stille skolelokalene til disposisjon for frivilligheten og lokalsamfunnet gjennom å ha såkalte «24/7»-bygg som skal være åpne og tilgjengelige for allmennheten. Selv om økte drifts- og vedlikeholdskostnader nevnes som barriere ved ekstern delt bruk, så viser undersøkelsene at fylkeskommunene vektlegger sitt samfunnsansvar og betydningen delt bruk har for lokalsamfunnet fremfor økonomi.
En vesentlig faktor for å lykkes med delt bruk er at organisasjonen må ha en bevisst FM-strategi som allerede i planleggingsfasen er forankret på strategisk nivå og videre nedover i organisasjonen. Undersøkelsene har vist at manglende FM-strategi for håndtering av delt bruk i planleggingsfasen vil gjenspeile seg i driften av anlegget, både når det gjelder administrering av den delte bruken mellom brukerne, men også når det kommer til oppgavefordeling, roller, ansvar og fordeling av kostnader. Funnene viser også at man får holdninger knyttet til «territorial thinking» ved manglende forankring i organisasjonen. Videre er det avgjørende å ha tilpasningsdyktige arealer som skal kunne støtte opp om fremtidige endringer og behov.
Adgangskontroll, låsesystem og annen teknisk infrastruktur er barrierer som må løses for at delt bruk skal fungere optimalt. Ulike former for tilpasningsdyktighet viser seg å være blant de viktigste strategiske hensynene man ivaretar i byggets programmerings- og prosjekteringsfase, og at dersom det ikke planlegges for delt bruk fra starten av så får man løsninger som vil være til hinder for dette.
Avslutningsvis konkluderes det med at delt bruk fremmer sosial bærekraft i skolens nærmiljø ved at skoleanlegget blir et samlende treffpunkt for lokalsamfunnet ved at både frivilligheten, næringslivet og andre kan bruke anlegget. Det blir uttrykt at delt bruk gjør at brukerne føler inkludering, tilhørighet, mestringsfølelse og tillit, hvilket igjen spiller inn på enkeltmenneskets livskvalitet. Brukeridentifisering og -involvering i planleggingsfasen er imidlertid essensielt for å avdekke potensialet for ekstern delt bruk, og for å hensynta brukernes behov ved den fysiske utformingen. Til syvende og sist bidrar delt bruk til økt aktivitet i skoleanlegget, hvilket igjen er positivt sett i et bærekraftsperspektiv. | |
| dc.description.abstract | Research shows that school buildings in Norway are left unused and without activity 70% of the day. This is not an optimal use of space and not sustainable from an environmental point of view, especially considering that school buildings are often large, massive constructions that occupy large areas and consume large amounts of material and energy resources.
The real estate and construction sector is often referred to as the "40% industry", in the sense that it is responsible for 30-40% of the energy consumption, 30-40% of the waste production and 20-40% of greenhouse gas emissions worldwide. In 2020, the total building stock in Norway was approx. 400 million square meters, of which the public sector manages between 45 and 50 million square meters. With the goal of Norway becoming a low emissions society and a climate neutral country by 2030, there are profits to be made by better utilization of space in public buildings.
In order to reach the UN's sustainability goals by 2030, there is a call for increased awareness of space management in the public sector, and in particular it is addressed that the county councils and municipalities must take more responsibility going forward. Facilitating the shared use of space in public buildings will essentially lead to better space utilization and reduce the building’s footprint, which in turn will have a direct impact on the climate, environment and economy. Shared use can also provide positive synergies and ripple effects for both the building's users and its surroundings and thus contribute to social sustainability.
This master’s thesis aims to reveal greater insight into the topic related to shared use of space in high school buildings. The study reveals why, and how, shared use of space can be arranged in high school buildings and identifies possible drivers and barriers to shared use of space. This study also uncovers how shared use contributes to social sustainability in the school's surroundings.
This master's thesis purpose is to answer the following research question:
How can shared use of space be facilitated in high school buildings, and how can shared use of space promote social sustainability in the school's environment?
To answer the research question, three sub-questions have been selected, to which the structure of this report is closely linked:
1. Why is shared use facilitated in high school buildings, and what are the drivers?
2. How is it facilitated for shared use in high school buildings, and what are the barriers?
3. How can shared use contribute to social sustainability in the school's environment?
The approach for this master’s thesis has been a methodological triangulation, where both qualitative and quantitative methods are used, but where the main focus is on the qualitative data. An extensive literature study forms the theoretical framework. Furthermore, information has been collected through document studies, eleven semi-structured in-depth interviews and two surveys. In order to delimit the study, the research is based on a case study of two high school buildings; Gauldal school and cultural center in Trøndelag county and Eid high school/Nordfjord Opera House in Vestland county.
The findings show that the main reason for facilitating shared use in high school buildings is twofold. When it comes to internal shared use, it has been revealed that the biggest driver of shared use is the desire to achieve space efficient buildings, and that this is mainly driven by a question of economics in that both investment and operating costs are shared between several users. The findings also show that the county municipalities strive for space efficient buildings as a result of the demands and expectations set by Norway’s national authorities, especially when it comes to the resource related aspects related to the use of space. Furthermore, synergy effects, attractiveness, reputation and recruitment are also shown as drivers of internal shared use.
The county municipalities' social responsibility and role as a regional developer is the biggest driver for facilitating external shared use. The findings show that they have aligned themselves with the authorities' call to make the school buildings available to voluntary organizations, local business organizations and the local community by having so-called "24/7" buildings which are meant to be open and accessible throughout the day. Although increased operating and maintenance costs are mentioned as barriers to external shared use, the surveys show that the county municipalities emphasize their social responsibility and the importance shared use has for the local community rather than economics.
One of the key factors of successful shared use is that the organization must have a FM strategy at a strategic level and throughout the organization. This must be rooted already in the design and briefing process. The study shows that the lack of an FM strategy for handling shared use in the planning phase will be reflected in the operation of the facility, both when it comes to managing the shared use between the users, but also when it comes to the distribution of tasks, roles, responsibilities and costs. The findings also show that the lack of a FM strategy leads to what the literature refers to as "territorial thinking". Furthermore, it is crucial to have adaptable spaces which are able to support upcoming needs and changes.
Access control, locking systems and other technical infrastructure are barriers that must be resolved for the shared use to function optimally. Various forms of adaptability turn out to be among the most important strategic considerations that are taken into account in the building's programming and design phase. If shared use is not planned for from the start, one will end up with solutions that do not promote shared use.
To conclude, this study shows that shared use of space promotes social sustainability in the school's environment. The school becomes a unifying meeting point for the local community in that both the voluntary organizations, business organizations and others can use the building. It is found that shared use makes the users feel inclusion, belonging, a sense of mastery and trust, which in turn affects the individual's well-being. However, user identification and involvement in the planning phase is essential to uncover the potential for external shared use, and to take the users' needs into account in the design of the building. Ultimately, shared use contributes to increased activity in the school facility, which is positive from a sustainability perspective. | |
