Barrierer for tilførsel av enteral ernæring til intensivpasienten - En kvantitativ tversnittsstudie ved bruk av pre- strukturert spørreskjema

Abstract

Bakgrunn Intensivpasienter er særlig utsatt for feilernæring og dette assosieres med økt risiko for infeksjoner, forlenget respiratortid, lengre sykehusopphold, og økt dødelighet. European society of clinical nutrition and metabolism anbefaler tilførsel av enteral ernæring fremfor annen ernæringstilførsel der peroralt inntak ikke er mulig. En systematisk oversikt viser at så mange som 38 til 78 prosent av intensivpasienter var feilernært.

Hensikt Å kartlegge barrierer for tilførsel av enteral ernæring på intensivavdelinger nasjonalt. I tillegg å kartlegge om rapporterte barrierer varierer mellom lokal-/regionalsykehus og universitetssykehus, lengde på klinisk erfaring, og mellom ulik klinisk utdannelse.

Metode Studien ble utført med en kvantitativt deskriptiv tilnærming i form av en tverrsnittsstudie. Et pre-strukturert spørreskjema ble besvart av 129 respondenter fra 24 ulike intensivavdelinger som behandlet voksne intensivpasienter som primærgruppe. Deltagerne var sykepleiere som hadde vært ansatt i minimum seks måneder ved aktuell avdeling.

Resultat Barrierene med høyest prosentvis oppslutning var «Enteral ernæring blir stoppet i forkant av prosedyrer eller operasjoner», «Hos kritisk syke pasienter blir andre aspekter i pasientomsorgen fortsatt prioritert fremfor ernæring», og «Forsinkelse og problemer med å skaffe jejunumtilgang hos pasienter som ikke tolererer enteral ernæring (f.eks. ventrikkelretensjon)». Av ti barrierer som ble vurdert som mest utfordrende var det fire som ble skåret signifikant forskjellig mellom lokal-/regional og universitetssykehusene. Universitetssykehusene rapportere høyere grad av barriere enn lokal-og regionalsykehusene. Studien identifiserte signifikante forskjeller ved to barrierer mellom svarene fra personell med ulike erfaringsgrunnlag.

Konklusjon Denne studien er den første kartleggingen av barrierer for tilførsel av enteral ernæring til intensivpasienter i Norge i dette omfanget. Studiens resultater antyder at det foreligger betydelige barrierer for tilførsel av enteral ernæring. Studien kartlegger barrierer som tidligere er beskrevet i andre populasjoner og disse er også gjeldende her. Skjemaet kan være et godt hjelpemiddel ved utarbeidelse av lokale kvalitetsforbedringsprosjekter hvor det er ønskelig å utforske hvilke barrierer som er mest fremtredende og hvor det skal vektlegges videre arbeid for å gi intensivpasientene adekvat enteral ernæring. Nøkkelord Enteral ernæring, underernæring, intensivavdeling.

Background Intensive patients are particularly prone to malnutrition, this is associated with high risk of infections, extended time on mechanical ventilators, longer hospital stays, and increased mortality. "The European Society of Clinical Nutrition and Metabolism" recommends the supply of Enteral Nutrition rather than other nutritional supply when oral intake is not possible. A systematic overview showed that as many as 38 to 78 percent of intensive care patients are malnourished.

Purpose Identify barriers regarding the supply of enteral nutrition in intensive care units in Norway. In addition, identify whether reported barriers vary between local/ regional hospitals and university hospitals, the length of clinical experience, and between different clinical education.

Method The study has been conducted with a quantitative descriptive approach in the form of a cross -sectional study. A pre-structured questionnaire was answered by 129 respondents from 24 different intensive care units that treated adult patients as a primary group. The respondents were nurses with or without specialization, with a minimum employment of six months at their current department.

Result The barriers with the highest support were "Enteral nutrition is stopped in advance of procedures or surgery", "In critically ill patients, other aspects of patient care are still prioritized over nutrition", and "delay and problems in obtaining jejunum access in patients who do not tolerate enteral nutrition (e.g., ventricular retention)". Of the ten barriers with the largest percentage score, four had a significant difference in the answers between type of hospital. The four barriers scored significantly higher at the university hospitals. There were two barriers with significant differences between the answers from nurses with different level of experience.

Conclusion This study is the first survey of barriers to the supply of enteral nutrition to intensive care patients in Norway to this extent. The study's results suggest significant barriers to the supply of enteral nutrition. The study identifies barriers previously described in other populations and these are also applicable here. The survey can be a good tool in the preparation of local quality improvement projects where it is desirable to explore which barriers are most prominent and require further work to provide patients adequate enteral nutrition. Keywords Enteral nutrition, malnutrition, intensive care unit.