Tilrettelegging i skolen for ungdom som bor i barnevernsinstitusjon

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å få dypere innsikt i kontaktlæreres erfaringer i arbeidet med å tilrettelegge både sosialt og faglig for elever som bor i barnevernsinstitusjon, samt å få innsikt i hva som fungerer godt og hvilke utfordringer lærerne møter i tilretteleggingsprosessen. Data ble samlet inn gjennom seks individuelle semistrukturerte intervjuer med kontaktlærere i ungdomskolen som har lang erfaring med tilrettelegging for elever som bor i barnevernsinstitusjon. Tematisk analyse ble brukt for å analysere datamaterialet. Studien viser at kontaktlærere erfarer at kontinuitet i samarbeidet med institusjonene og den skoleansvarlige i institusjonen hvor ungdommen bor er svært viktig i arbeidet med å tilrettelegge for elever i skolen. Den skoleansvarlige har en nøkkelrolle med tanke på informasjon, dialog og samarbeid mellom skole og institusjon som er viktig i elevens skolehverdag. Den skoleansvarliges arbeidstid og turnus påvirker muligheten for daglig kommunikasjon mellom skole og institusjon. Kontaktlærernes samarbeid med PPT for å kunne skrive en god sakkyndig vurdering, som beskriver elevens tilretteleggingsbehov, har betydning for hvilken type tilbud eleven får. Når PPT har et tett samarbeid med skolen og kontaktlæreren er det lettere å kunne legge til rette for riktig og god undervisning for elever med hyppige skolebytter og faglige hull. Studien viser også at relasjonen mellom kontaktlærer og elev er viktig for å kunne tilrettelegge for eleven, og at kontaktlærerens relasjonskompetanse (innenfor relasjonsbygging) er sentral. Kontaktlærerne som deltar som informanter i denne studien opplever at de gir elever som bor i barnevernsinstitusjon et godt tilrettelagt undervisningstilbud ut ifra forutsetningene. Selv om de oppfatter at mer kompetanse innenfor psykisk helse, spesialpedagogikk og utfordrende adferd kunne vært nyttig, opplever de at de møter ungdommene på en god måte med undervisningsopplegg tilpasset den enkeltes behov og faglige nivå. Et tett samarbeid mellom de ulike aktørene som jobber med ungdom som bor i barnevernsinstitusjon er avgjørende for å kunne tilrettelegge på en god måte. Det er viktig at kontaktlærerne som skal tilrettelegge for disse elevene har den kompetansen som er nødvendig for å kunne skape gode relasjoner og finne faglige og sosiale mål som gir mestring og god utvikling. Det er også av stor betydning at de skoleansvarlige i barnevernsinstitusjonene er tilgjengelig for samarbeid på dagtid. Vi trenger å utvikle mer kunnskap som tar utgangspunkt i både lærere, kommunalt og statlig barnevern og PPT sine erfaringer med tilrettelegging og oppfølging av denne elevgruppen. Det bør også forskes på mulige sammenhenger mellom skoleansvarliges arbeidstid, samarbeid mellom institusjon og skole og ungdommenes skolenærvær/fullføring av skolegang.

The purpose of this study has been to get a deeper insight into the experiences the class teachers have with facilitating for these students, both socially and academically, as well as to gain insight into what type of facilitations that works and what the challenges are. Data was collected through six individual semi-structured interviews with class teachers in lower secondary school with long experience with facilitating for students living in child welfare institutions. To analyze the data, I used thematic analysis. Child welfare institutions have their own staff member responsible for school-related matters. The study shows that this contact person plays a significant role in helping the class teacher facilitate and adjust for the student’s education. They play a key role in terms of dialogue, collaboration, and information flow between the school and the institution, which are important factors for the students’ academic life. Continuity in this collaboration is important. The study also shows that the relation between the students and their class teacher plays a key role in academic and social facilitation, thus the class teachers’ relational competence is of great importance. Furthermore, the teachers´ collaboration with PPT (Norway’s educational psychology service) to write a good expert assessment (sakkyndig vurdering) that describes the students’ needs for an adjusted education, is important in terms of which facilitations and adjustments the school can offer the student. When PPT has a close collaboration with the school and the class teacher, it is easier to facilitate well-organised and correctly adjusted teaching for students with frequent school changes and academic gaps. The trend in this study seems to be that the teachers are satisfied with the facilitations they offer the students who live in child welfare institutions. They think that these facilitations provide well-arranged teaching offers. They meet the students in a good way and with lesson plans adjusted individually based on the students’ needs and academic levels, with the assumptions that are available. However, they address that they would like more education within the fields of mental health, special needs education and challenging behavior. This study shows that close collaboration between the child care team from different disciplins who work with youth who live in residential child care is extremely important. It is important that the class teachers in charge of facilitating for these students have the necessary competence that is needed to be able to make relations with the students and to find academic and social goals that give the students a sense of accomplishment and good development. It is also of great importance that the contact person in the institutions is available for collaboration. More research should be provided on what kind of shift the school responsible staff member should work and how to organize the cooperation between school and the child welfare institution in the best possible way so that the students attend/complete schooling.