Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNess, Ottar
dc.contributor.authorAune, Jørn Are
dc.date.accessioned2024-03-26T18:19:34Z
dc.date.available2024-03-26T18:19:34Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:161334910:125010557
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3124283
dc.description.abstractGode velferdstjenester handler om at innbyggerne får kvalitativt gode tjenester, der de får hjelp til det de trenger og at ansatte opplever at de kan være til nytte og hjelp. De siste årene har samskaping blitt et begrep som brer om seg i både offentlig og privat sektor. For å samskape må mennesker møtes. Denne studien tar for seg hva innbyggere og ansatte i offentlig sektor opplever er viktig i møter, der innbyggernes behov skal møtes i en samskapingsprosess. Disse møtene kalles i denne studien for samskapingsmøter, men omtales i dagligtale som f.eks. ansvarsgruppemøter, nettverksmøter eller samarbeidsmøter. Hensikten med studien er å utforske hva både innbyggere og ansatte trenger i møter, der flere kan, bør eller skal ha et bidrag inn i innbyggeres liv. Studiens problemstilling er: «Hvordan erfarer innbyggere og kommunalt ansatte samskapingsmøter og hvilken betydning får dette for møteledelsen?» Studien er gjennomført som en kvalitativ undersøkelse for å utforske hva innbyggere og ansatte selv opplever som viktige for at møtene skal bidra til endring i innbyggernes liv og å få hjelpen de trenger. Dataene er samlet inn gjennom observasjoner av to møter og dybdeintervjuer av sju deltakere i disse møtene. Funnene viser at møteledere i samskapingsmøter må ta strukturell regi. Målet med møtet må være klart for alle og møtedeltakerne må være forberedt på møtets rammer. Videre må møteledere ta et prosessuelt ansvar. Det betyr blant annet å forberede møtedeltakere for å skape trygghet, skape rom for lytting og forsøke å anerkjenne deltakerne både verbalt og nonverbalt. Møteledere må også ha et relasjonelt fokus, gjennom f.eks. å gi rom for dialog og anerkjenne følelser. Til slutt må møteleder ha en kontekstuell bevissthet. Dette innebærer kunnskap om betydningen av deltakernes individuelle livskontekst og ha respekt for denne for å gi hjelp som hjelper. Studien konkluderer med at det anbefales å utvikle kompetanse på møteledelse til ansatte som leder samskapingsmøter. Gode samskapingsprosesser krever møteledere med kunnskap om kontekstuelle, relasjonelle, prosessuelle og strukturelle faktorer ved møtelederrollen og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Kunnskapen er kompleks og handler like mye om å bli kjent med seg selv og utvikle sin relasjonskompetanse som å utvikle ferdigheter i møteledelse.
dc.description.abstractGood welfare services are about citizens receiving qualitatively good services, where they get help with what they need, and professionals feel that they can be useful and helpful. In recent years, co-creation has become a concept that is spreading in both the public and private sectors. To co-create, people must meet. This study examines what citizens and employees in the public sector perceive as important in meetings where the needs of citizens are to be met in a co-creation process. The meetings in this context are referred to as co-creation meetings in this study, but are commonly known as, for example, responsibility-group-meetings, network-meetings, or collaboration-meetings. The purpose of the study is to explore what both citizens and employees need in meetings where multiple individuals may, should, or are supposed to contribute to citizens' lives. The problem formulation in this study is: “How do residents and municipal employees experience co-creation meetings and what significance does this have for meeting management?” The study has been conducted as a qualitative investigation to uncover what citizens and employees themselves describe as important topics for meetings to contribute to changes in citizens' lives. The data is derived from the observation of two meetings and interviews with seven participants in these meetings. The contributions of the informants are discussed in relation to relevant research and theory from various fields, and the study applies knowledge from therapy, management, and welfare research. The findings indicate that meeting leaders in co-creation meetings must take structural control. The goal of the meeting must be clear to everyone, and meeting participants must be prepared for the meeting's framework. Furthermore, meeting leaders must take procedural responsibility. This includes preparing meeting participants to create a sense of security, providing space for listening, and attempting to acknowledge participants both verbally and non-verbally. Meeting leaders must also have a relational focus, for example, by allowing room for dialogue and recognizing emotions. Finally, the meeting leader must have contextual awareness, which involves understanding the significance of participants' individual life contexts and respecting them. It is recommended to develop competence in meeting leadership for employees leading co-creation meetings, as researched in this study. Effective co-creation processes require meeting leaders with knowledge of contextual, relational, procedural, and structural factors in the role of the meeting leader and how these factors influence each other. The knowledge is complex and involves as much getting to know oneself and developing relational competence as developing skills in meeting leadership.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title"Det handler om så mye mer enn å styre ordet" - En kvalitativ studie av møteledelsens betydning for kvaliteten på møter mellom innbyggere og kommunen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel