Kartlegging av anestesisykepleieres holdninger til og erfaringer med intraossøs tilgang

Abstract

Bakgrunn: Perifere venekatetre (PVK) er som regel førstevalget for å etablere intravenøs tilgang, men i noen situasjoner er innlegging av PVK vanskelig, tidkrevende eller umulig. Intraossøs tilgang (IO) er en trygg og rask alternativ måte å etablere vaskulær tilgang på, spesielt brukt i situasjoner hvor igangsettelse av intravenøs behandling er tidskritisk. Tidligere forskning tyder på at det eksisterer flere barrierer for å ta IO i bruk. Norske anestesisykepleiere skal ha spesialisert kunnskaper og ferdigheter i bruk av intraossøs tilgang. Ved litteraturgjennomgang finner man ikke forskning som viser norske forhold i bruk av IO. Hensikt: Å kartlegge norske anestesisykepleieres holdninger til og erfaringer med etablering av intraossøs tilgang. Metode: En anonym spørreundersøkelse ble utformet og distribuert til 332 deltakere ved 51 norske sykehus. Resultatene ble analysert med bruk av deskriptiv statistikk og chi kvadrattest. Resultater: Funnene avdekket at 39% av anestesisykepleierne hadde behov for fire eller flere forsøk på å etablere perifer intravenøs tilgang det siste året. Selv om 89,2% erkjente relevansen av intraossøs tilgang, var over halvparten ikke tilfredse med egne kunnskaper om denne tilgangsmetoden. Barrierer som prioritering av andre intravaskulære tilganger og manglende opplæring ble identifisert. Konklusjon: Denne studien gir et bilde av anestesisykepleieres praksis og holdninger knyttet til intravaskulær tilgang i norske sykehus. Resultatene indikerer kompleksiteten i kliniske situasjoner som krever rask og pålitelig intravaskulær tilgang. Identifiserte barrierer peker mot behovet for forbedret opplæring og strategier for å overvinne praktiske utfordringer. Studien gir et verdifullt grunnlag for ytterligere forskning og praksisforbedringer innenfor anestesisykepleie.

Background: Peripheral venous catheters (PVC) are usually the first choice for establishing intravenous access, but in some situations, placement of PVC may be difficult, time-consuming, or impossible. Intraosseous access (IO) is a safe and rapid alternative method for establishing vascular access, especially in situations where initiating intravenous treatment is time-critical. Previous research suggests that there are several barriers to the adoption of IO. Norwegian nurse anesthetists are expected to have specialized knowledge and skills in the use of intraosseous access. A literature review did not reveal research on the use of IO in the Norwegian context. Purpose: To assess the attitudes and experiences of Norwegian nurse anesthetists regarding the establishment of intraosseous access. Method: An anonymous survey was designed and distributed to 332 participants at 51 Norwegian hospitals. The results were analyzed using descriptive statistics and chi-square tests. Results: The findings revealed that 39% of nurse anesthetists needed four or more attempts to establish peripheral intravenous access in the last year. Although 89.2% recognized the relevance of intraosseous access, over half were dissatisfied with their own knowledge of this access method. Barriers such as prioritization of other intravascular accesses and lack of training were identified. Conclusion: This study provides an overview of the practices and attitudes of nurse anesthestists related to intravascular access in Norwegian hospitals. The results indicate the complexity of clinical situations that require rapid and reliable intravascular access. Identified barriers point to the need for improved training and strategies to overcome practical challenges. The study provides a valuable foundation for further research and practice improvements in anesthetic nursing.