Opplæringsloven §9A-4 - et redskap i arbeidet mot mobbing

Abstract

Elevenes skolemiljø reguleres av opplæringsloven kapittel 9A. §9A-2 sier at Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring, §9A-3 presiserer at skolen skal ha nulltoleranse for krenkelser som mobbing, diskriminering, trakassering og vold, samtidig som skolen skal arbeide forebyggende, og §9A-4 aktivitetsplikt for å sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Skolens rektor har ansvar for at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk med å fremme helse, miljø og trygghet til elevene. Studiens formål er å belyse hvordan kapittel 9a, med fokus på §9a-2, §9a-3 og §9a-4, og hvordan skoleledere i grunnskolen opplever at §9a-4 er et redskap i kampen mot mobbing. Studiens problemstilling er som følgende: «I hvilken grad opplever skoleledere at opplæringsloven §9A-4 er et redskap i arbeidet mot mobbing?» Studiens omfang medfører at fokuset legges på §9A-2, §9A-3 og §9A-4, og ikke hele kapittel 9A i opplæringsloven. Jeg har valgt å bruke data fra Elevundersøkelsen og Kultur for læring. Dataene jeg har valgt å bruke er hentet fra kategorien mobbet på skolen. Dette er en samlebetegnelse for at elvene er mobbet i en eller annen kombinasjon; mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie, med semistrukturerte intervjuer av skoleledere på tre forskjellige skoler. Alle i Innlandet fylke. Funnene ble drøftet i lys av teorier om ledelse; profesjonelt læringsfellesskap, elevsentrert ledelse, endringsledelse, i tillegg til implementering. Det ble lagt vekt på å se funnene i sammenheng med Viviane Robinsons fem ledelsesdimensjoner; Etablere mål og forventinger, strategisk bruk av ressurser, forsikre seg om kvaliteten på undervisningen som gis, lede lærernes læring og utvikling, og sikre et velordnet og trygt læringsmiljø. Siden innføringen av lovendringen av kapittel 9a, 1. august 2017, har det vært ulike reaksjoner på loven. Både positive og negative. Jeg synes derfor det var interessant å undersøke nå, fem år etter hvordan skoleledere ser på loven. Funnene mine viser at synet på kapittel 9a i opplæringsloven, blant skoleledere og andre av skolens ansatte, har endret seg i positiv retning. Økt forståelse og erfaring med loven har gitt skolelederne et godt grunnlag for å bruke loven som en metode i arbeidet mot mobbing. I tillegg opplever skolelederne i denne studien, at lærerne ikke sitter med en følelse av å være «rettsløse» i like stor grad som de første årene etter lovendringen. I tillegg til disse funnene, har skolelederne utrykt bekymring for foreldrene, og deres syn på eget barn. De ser en utvikling i retning av at foreldre er beskyttende overfor eget barn. Samtidig som de i mindre grad, er opptatt av hvordan barnet er overfor andre. Det er dessverre sånn at skolen ikke klarer å skape robuste elever, uten at vi har robuste foreldre. Da min studie inneholder kun tre informanter, kan ikke funnene generaliseres.

The pupils' school environment is regulated by the Education Act chapter 9A. §9A-2 states that all pupils have the right to a safe and good school environment that promotes health, well-being and learning, §9A-3 specifies that the school must have zero tolerance for violations such as bullying, discrimination, harassment and violence, while at the same time the school must work preventive, and §9A-4 activity obligation to ensure that all pupils have a safe and good school environment. The school's principal is responsible for ensuring that the schoolwork, continuously and systematically to promote health, the environment and safety for the pupils. The purpose of the study is to show how chapter 9A, with a focus on §9A-2, §9A-3 and §9A-4, and how school leaders in primary schools feel that §9A-4 is a tool in the fight against bullying. The study's problem is as follows: "To what extent do school leaders feel that Section §9A-4 of the Education Act is a tool in the work against bullying?" The scope of the study means that the focus is on §9A-2, §9A-3 and §9A-4, and not the entire chapter 9A of the Education Act. I have chosen to use data from the Student Survey and Culture for Learning. The data I have chosen to use, is taken from the category bullied at school. This is a collective term for the rivers being bullied in one or another combination; bullied by fellow students, digitally bullied by someone at school or bullied by adults at school. I have carried out a qualitative study, with semi-structured interviews of school leaders in three different schools. All in Innlandet county. The findings were discussed in light of theories of management; professional learning community, student-centred management, change management, in addition to implementation. Emphasis was placed on seeing the findings in the context of Viviane Robinson's five management dimensions; Establish goals and expectations, strategic use of resources, ensure the quality of the teaching provided, guide the teachers' learning and development, and ensure an orderly and safe learning environment. Since the introduction of the change of law of chapter 9A on 1st August 2017, there have been various reactions to the law. Both positive and negative. I therefore think it was interesting to investigate now, five years later, how school leaders see the law. My findings show that the view of Chapter 9A of the Education Act, among school leaders and other school employees, has changed in a positive direction. Increased understanding and experience with the law, has given the school leaders a good basis for using the law as a method in the work against bullying. In addition, the school leaders in this study feel that the teachers do not have a feeling of having "no rights" to the same extent as in the first years after the change in the law. In addition to these results, the school leaders have expressed concern for the parents, and their views on their own children. They see a trend towards parents being protective of their own children. At the same time, to a lesser extent, they are concerned with how the child is towards others. Unfortunately, the school wan´t be able to create “strong” children, without having “strong” parents. As my study contains only three informants, the findings cannot be generalized.