Fra visjon til endring av praksis. En studie av arbeid rundt utvikling av skolelederes og læreres digitale kompetanse.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3121658Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Denne studien tar for seg utviklingsarbeid i skolen, i en digital tid. Bakgrunn av valg av tema har vært min nysgjerrighet rundt hvordan vi kan tette de store kompetansegapene som vi vet finnes blant lærere og skoleledere i skoler som har investert i teknologi. Vi ønsker og vet at teknologi kan føre til økt og bedre læring for elevene i skolen, men for at dette skal skje må mange av de tradisjonelle rammene for undervisning og læring endres og fornyes. Problemstillingen som besvares er hva kan læres av arbeid som er gjort i en kommune rundt utvikling av skolelederes og læreres digitale kompetanse? For å evne å se helheten har jeg sett på alle aktørene som er viktig i dette arbeidet, fra skoleeier til hver enkelt lærer, i den pedagogiske verdikjeden. For å gå i dybden har jeg valgt å se på samskapt læring i profesjonelle læringsfellesskap og betydningen av hvilke kompetanser som bringes inn i disse fellesskapene. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie, der det semistrukturerte intervjuet sammen med dokumentanalyse står sentralt for innhenting av data. Intervjuene ga meg innsikt i hvilke kompetanser skoleeier har lagt vekt på for å nå visjonen om økt læring, fra 2016 til i dag. Dokumentanalysen ga meg innsikt i skoleeiers visjoner og planer, og sammen har dette gitt meg et grunnlag for å se på hvilke faktorer som er spesielt viktig for å lykkes med å endre og forbedre undervisningspraksis. Å utvikle lærernes digitale kompetanse med det mål om at dette skal føre til økt læring for alle elever er en kompleks oppgave. Skal vi klare å tette gapet mellom skoler og mellom lærere er vi helt avhengige av profesjonelle læringsfellesskap der vi får fra mitt og ditt til vårt. Den digitale kompetansen lærere trenger går av den grunn dypere enn teknisk kompetanse. Lærernes evne i å lede elevenes læring i teknologitette klasserom handler, i tillegg til pedagogisk-, fag- og teknologisk kunnskap, om kompetanse i å lære sammen med andre i refleksive læringsprossesser. I seg selv kan dette være krevende, fordi dette betyr at mange lærere må revurdere tidligere syn på hva læring er. Læringsfellesskapene må ledes av skoleledere som er tett på praksis og som har kompetanse i å lede lærernes læring. Mine funn har gitt meg en bedre forståelse for ulike faktorer som alle på sine måter er viktig for å sikre at vi utvikler profesjonelle læringsfellesskap – som igjen kan bidra til å tette kompetansegapet mellom lærere. Innad på skoler må profesjonelle læringsfellesskap være en del av skolens daglige drift og hverdag og vi er helt avhengig av gode strukturer for å få dette til å fungere. Roller som er av betydning for utvikling av lærernes digitale kompetanse må være tydelige og avklart. Ressurspedagoger som har viktig spisskompetanse bær være tett koblet opp mot resten av ledergruppen. For å forstå behov og endre kurs underveis må skoleledere og skoleeiere være tett på praksis. Felles forståelse av endringens kontekst er viktig for alle involverte, og kulturen innad i profesjonelle læringsfellesskap må være preget av tillitt og trygghet. I dette ligger det også klare forventninger til kvalitet og forbedring av praksis. Skoleeier må følge opp og sikre at tiltak fører oss på riktig vei. Jeg ser også at det bør arbeides i reflekterende læringsprosesser på skoleeiernivå. Tiltak som iverksettes må vurderes før nye settes i gang, og ressurser må brukes på en måte som sikrer at vi utvikler en praksis der elevene, som er skolens viktigste aktør, ivaretas på en god måte. Skolen må være et sted der nye ideer og tanker kan skapes, der alle elever kan nå sitt potensiale i et trygt og inkluderende læringsmiljø, ledet av kompetente lærere. This study focuses on schools’ development in the digital age. The background to the choice of theme has been curiosity about how to close the large competence gaps for teachers and school leaders in schools that have invested in technology. Technology can lead to increased and better learning for pupils in school. But to enable this, many of the traditional frameworks for teaching and learning must be changed and renewed. The problem to be answered is: what can be learned from a municipality about the development of school leaders' and teachers' digital competence? To explore the whole picture, this study examines the critical actors in the educational value chain, from the school owner to each individual teacher. For additional scope, a comprehensive analysis was conducted of co-created learning in professional learning communities and the importance of which competences are brought into these communities.The research comprises a qualitative study, where the semi-structured interviews together with document analysis were central to the collection of data. The interviews provided insight into which competencies the school owner has emphasized in order to achieve the vision of increased learning, from 2016 to the present day. The document analysis provided insight into the school owner's visions and plans. Together this established a basis for exploring which factors are particularly important for success in changing and improving teaching practice.Developing teachers' digital competence, with the aim to increase learning for all pupils, is a complex task. To close the gap between schools and between teachers, professional learning communities are necessary to move beyond proprietary “mine and yours” to a shared sense of “ours”. The digital competence teachers need therefore goes deeper than technical competence. Teachers ability to lead pupils' learning in technology-dense classrooms involves competence with learning together with others in reflexive learning processes, in addition to pedagogical-, content- and technical knowledge. In itself, this can be demanding, because it means that many teachers have to re-evaluate their previous view of what learning is. The learning communities must be led by school leaders who are close to practice and who have competence in leading the teachers' learning.The findings provide a better understanding of various factors, each of which are important in their own way to ensure that schools develop professional learning communities. These communities in turn can contribute to closing the competence gap between teachers. Within schools, professional learning communities must be integrated into the school's daily operations and everyday life, and good structures are required to make this work. Roles that are important for the development of teachers' digital competence must be clear and clarified. Educators who have important specialist expertise, should be closely linked to the management team. In order to better understand needs and change course along the way, school leaders and school owners must maintain their links with teaching practice.Shared understanding of the context of the change is important for all actors involved, and the culture within professional learning communities must be characterized by trust and security. This also includes clear expectations for quality and improvement of practice. The school owner must follow up and ensure that existing strategies lead all members on the right path. Reflective learning processes should also be conducted at the school owner level. Strategies that are implemented must be assessed before new ones are started, and resources must be used in a way that ensures that all actors develop practices whereby the students, who are the school's most important actors, enjoy the positive benefits of intellectual, emotional and social support. The school must be a place where new ideas and thoughts can be created, where all students can reach their potential in a safe and inclusive learning environment, lead by teachers with the right competencies.